Jeg vil flytte fra mor, men hun blir sur hvis hun får vite det

Hei

Takk så mye for at du skriver til ung.no når du har noen vanskelige problemstillinger i livet ditt. Ja, for dette hørtes ikke enkelt ut for deg! Jeg tenker du bærer mye ansvar på dine egne skuldre. Du har tatt på deg ansvar for både din mor og bror sine følelser. Du vil skåne dem på best mulig måte. Dine egne behov og følelser blir ikke helt prioritert, slik jeg ser det...

Dette er ikke en beslutning du kan eller skal ta alene. Jeg vil råde deg til å kontakte saksbehandleren din i barnevernet. Jeg regner med at du ennå har en kontaktperson der? Hvis ikke, må du kontakte dem for å få en ny (...eller den gamle tilbake; hvis det er mulig). Sammen med saksbehandler kan du finne en god måte for å komme ut av dette dilemmaet. Barnevernet kan også hjelpe din mor med å få råd og veiledning om hvordan hun kan bli en tryggere mor. 

Både du og din bror har rett til å være trygge i deres eget hjem. Hvis mor ennå har en atferd som gjør deg redd eller bekymret; så er det ikke sikkert du/dere skal bo der. Det er ikke bra for din psykiske helse om du finner deg i for mye i hjemmet ditt. Siden du tidligere har forsøkt å ta livet ditt, er det viktig at du tar dine egne følelser og behov på alvor. Jeg tror din mor etterhvert vil forstå at du trenger noe annet enn hva hun akkurat nå er i stand til å gi deg.

Jeg tenker at du er veldig glad i din mor. Kanskje det er derfor du vil bo med henne. Kanskje en del av deg vil prøve å hjelpe henne eller i det minste passe på at hun har det greit? Å ønske å bli slått av din mor, kan være en måte å oppleve nærhet og omsorg på. Selv om det kan virke ganske rart og omvendt av hva folk flest tenker. Likevel skal du ikke ha det slik! Det fortjener verken du eller noen andre.

I ettertid ser du at du ikke var helt klar for å flytte hjem. Det var en stor beslutning å ta for en 15-åring. At du nå som 16-åring ønsker å flytte, er på en måte en voksen og klok beslutning. Du ser at det ikke er bra for deg å være hjemme. Kanskje har det vært noe godt i det for deg å bo på institusjon? 

På veien videre kan det være godt å ha noen utenfor familien å prate med. Kan du kontakte helsesykepleier (helsesøster) på skolen, eller på helsestasjonen? Sammen kan dere finne ut hva som kan være nyttig i akkurat din situasjon. 

Jeg håper virkelig at du får det bedre!! Ønsker deg riktig lykke til!

Med vennlig hilsen familieterapeuten,

ung.no