Kan jeg bestemme selv hvor mye jeg skal være hos pappa?

Hei jente 14 år.

Utfra alderen din så kan du ikke bestemme selv hvor mye du skal være hos pappaen din.

Men du er såpass gammel at det du sier og mener "skal tillegges stor vekt" som det heter i Barneloven. Det betyr at du har rett til å si meningen din og komme med ønskene dine, og foreldrene dine skal høre nøye etter og ta hensyn til det du sier. Men så er det foreldrene dine som til slutt bestemmer hvor mye du skal være hos pappa eller hos mamma.

Dersom mamma og pappa ikke blir enige, så må de kontakte enten familievernkontoret hvor de kan snakke om dine besøk hos pappa. Eller så må de kontakte en advokat og la en dommer bestemme.

Når man har en viktig fritidsinteresse, slik du har, som krever at du er med på mange stevner, så forstår jeg godt at det blir forstyrrende for deg med togreisen og det at du bor et annet sted annenhver helg.

Hadde det vært mulig for pappaen din å følge deg til noen stevner? Da får dere både sett hverandre, og han får sett hvor glad du er i ridingen. Kan du spørre ham om det?

Hvor tidlig vet du at det er stevner? Leveres det ut en terminliste med oversikt over stevner i fremtiden? Hva om du snakker med mamma om det du har skrevet her, og viser henne oversikten over stevner? Kanskje dere to sammen kunne laget en plan over dine besøk til pappa, og så kunne mamma spørre pappa om planen? Hvis det er helger som absolutt ikke passer, så kan både du, mamma og pappa få sagt i fra til de andre i god tid.

Pappaen din maser om at du skal komme til ham. Kan det hende at han savner deg og liker å være sammen med deg? På samme måte som at barn har rett til å møte begge sine foreldre, så har også pappa rett til å møte deg. Du skriver ikke noe om grunnen til at du ikke vil være hos ham 3 uker i ferien, er det noe negativt du opplever når du er hos ham som gjør at du vil være der mindre? 

Dersom du opplever noe som ikke er bra for deg, så må du med en gang si i fra til mamma eller en voksen som du stoler på. Du har rett til å være trygg og ha det godt i begge hjemmene dine.

Jeg foreslår at du først snakker med mamma hvis du tenker at hun vil forstå meningene dine. Helsesykepleier på skolen din vil også ha kjennskap til at barn og ungdommer kan ha det akkurat som du har det. Kanskje helsesykepleier kan hjelpe deg med å ta dette opp med mamma hvis du synes det er vanskelig å gjøre det alene?

Jeg håper at du får sagt det du tenker på og at de voksne lytter til deg. Som jeg skrev over er det ikke sikkert at de vil gjøre som du ber om, men det kan være godt å få sagt fra også, slik at mamma og pappa vil få mulighet til å tenke over det du sier.

Lykke til med ridestevner og lykke til med de viktige samtalene du skal ha!

Med vennlig hilsen familieterapeuten, ung.no.