Moren min maser på at jeg skal flytte ut, gutt 18 år

Gutt, 18

Hei, jeg har nettopp fylt 18 og med engang begynner moren min å “snikmase” på meg om å flytte ut. Hun klager også veldig mye - det her har jo skjedd helt siden jeg var 11 år. Jeg har snakket med andre voksne på den tiden men ingen hjalp meg ordentlig. Jeg jobber nå deltid ved siden av skole, men lønna mi er ikke noe bra nok for å overleve alene mtp at husleie osv. kommer til å koste mer enn 6000 kr i måneden. Jeg lurer dermed om hva du/dere anbefaler at jeg skal gjøre? Jeg har tenkt å stikke innom helsestasjon for å prate om det men jeg tror ikke det vil gjøre en stor forskjell. Mange kommer nok til å si at jeg må ta en prat med familiemedlemmene hjemme men problemet er at de hører ikke etter og det har vært slik flere år. Jeg har en veninne som tilbyr sted jeg kan være hos helt frem til jeg skaffer meg bedre økonomi. Er det en mulighet for at jeg får økonomistøtte fra Lånekassen, eventuelt høyere stipend mtp at jeg fortsatt er en videregående skole elev? Takk for svar.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei gutt 18 år

Det høres ikke noe hyggelig ut å bli «snikmast» ut hjemmefra. Når du er 18 år og går på skole så har moren din forsørgeransvar fortsatt.

Men sånn du beskriver det kan det være en god løsning å flytte ut. Jeg anbefaler deg å gjøre to ting på samtidig:

1. Undersøke om flytting er mulig, planlegge å flytte

2. Snakke med moren din

Når det gjelder å flytte så er det mye å tenke på, og som du lurer på også spørsmål om økonomi. Du har rett på bostipend om det er sånn at du ikke kan bo hjemme. Jeg legger ved en artikkel om dette. Man har rett på bostipend hvis "det er særlige forhold som gjør at du må bo borte under utdanningen". Hvis det blir sånn at du må flytte, så trenger du en attest. Helsesykepleier kan gi en sånn attest. Jeg anbefaler deg å snakke med helsesykepleier, ikke bare for en eventuell attest men for å være en person du kan snakke med. Du kan jo begynne med å fortelle helsesykepleier om hvordan du har det hjemme, så kan dere tenke litt sammen på veien videre.

Hvis venninnen din er en hyggelig person så er jo det et godt tilbud.

Jeg anbefaler deg også å snakke med moren din. Jeg tenker at det er viktig at hun får vite hvordan du opplever situasjonen. Jeg tenker også at forhold foreldre- barn kan gå i perioder. Selv om det er vanskelig nå, så kan det bli bedre i fremtiden. Det er viktig at moren din forstår at det hun gjør ikke oppleves greit for deg. Det er ikke sikkert at hun klarer å lytte til deg, men jeg synes at du skal forsøke.

Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten, ung.no

Besvart: 3.2.2020

Oppdatert: 3.2.2020