Når krangling i familien fører til vold

Hei to tvillinger, 16 år

Takk for at dere skriver, og takk for at dere er ærlige, og viser at det ikke er bare svart-hvitt.

Krangling i familier er ikke uvanlig, og det er kanskje heller ikke helt uvanlig at man noen ganger overreagerer. Dere beskriver at både pappa'n deres og dere selv overreagerte.

Likevel må jeg understreke følgende; det ER forskjell på voksne og barn (og jeg kaller dere barn når dere er under 18 år). Voksne har et annet ansvar. Samtidig kan foreldre nok tillate seg å gå litt lengre med egne barn - ikke at det er greit, men det er ikke en helt unaturlig reaksjon.

Dere forteller at dere alle tre har et voldsomt temperament, og dere antyder at alle tre kanskje trenger hjelp med dette.

Det er et godt utgangspunkt.

Men dere beskriver også at dere alle er standhaftige og litt sta. Det er jo litt utfordrende, for hvem skal ydmyke seg og si "unnskyld" først?

Nå tenker ikke jeg at det trenger å være ydmykende, snarere tvert imot. 

Dere beskriver vold - ikke bare verbal vold i form av krangling og trusler, men også fysisk vold i form av at dere begge har fått ris.

Dette er en mye brukt definisjon:

«enhver handling rettet mot en annen person, som gjennom at denne handlingen skader, smerter, skremmer eller krenker, får denne personen til å gjøre noe mot sin vilje eller slutte å gjøre noe den vil.» (Per Isdal, «Meningen med volden», 2000)

Dere er 16 år, og uansett hvordan temperament dere har fortjener dere ikke å bli utsatt for vold.

Jeg foreslår at dere tar kontakt med helsesykepleier eller en annen voksen dere stoler på - dere kan få hjelp til veien videre, og vurdering rundt hva som er lurt

for dere to, for pappa'n deres og for familien.

Selv om dere sliter med å si unnskyld høyt kan det være dere egentlig er tre personer som vil at ting skal bli bedre. Dere snakker ikke sammen nå, men det kan det bli en endring på. Jeg tipper det har vært en rar måned, men en gang må "den måneden" ta slutt. Da er det bedre å ha en plan enn at det bare "går over". Jeg tror kanskje at det vil ligge noe under å ulme. Den ulmingen kan dere gjøre noe med ved å be om hjelp. Jeg er glad dere ikke beskriver mer vold den siste måneden, men tipper det henger sammen med at det bare er ulming. Ta grep - for selvhjelp, men også preventivt; det hadde vært trist om volden skulle blusse opp igjen. Dessuten hadde det vært ålreit om det også ble mindre krangling.

Jeg ønsker dere lykke til - og håper dere ikke nøler med å ringe Alarmtelefonen om dere tror det har noe for seg. Vi lytter, vi prøver å forstå, og vi kan være med å "dytte" i en retning dere opplever god.

Hilsen Alarmtelefonen for barn og unge (116 111) i samarbeid med ung.no

Du kan ringe oss på telefonnummer 116 111. Erfarne vakter tar telefonen hver dag mellom 15:00 og 08:00. I helgene er linjene våre åpne hele tiden. Du velger selv om du vil være anonym.