Spiral og p-stav - sikreste beskyttelse mot graviditet

Langtidsvirkende prevensjonsmetoder som p-stav, hormonspiral og kobberspiral er prevensjonsmidler som alltid er der. Du kan verken glemme det eller bruke det feil.

Spiral (shutterstock.com)
TRYGT: Alle hormonelle prevensjonsmetoder gir god beskyttelse mot graviditet, men langtidsprevensjon som f.eks. spiral gir aller best beskyttelse fordi du ikke kan bruke dem på feil måte.

P-stav, hormonspiral og kobberspiral kalles langtidsvirkende prevensjonsmetoder, og det forkortes LARC.

Denne typen prevensjon kan brukes av de aller fleste. Får du satt dem inn når du er mellom 16 og 22 år har du en gratis, eller svært billig, prevensjon i inntil 5 år. Du kan også bruke det hvis du trenger en trygg prevensjon før du er 16 år, men da må du betale selv.

Trygg også om du er glemsk

Alle hormonelle prevensjonsmetoder, som p-pille, p-ring og p-sprøyte gir god beskyttelse mot graviditet, men det er langtidsvirkende prevensjon som kobberspiral, hormonspiral og p-stav som gir aller best beskyttelse fordi du ikke kan bruke dem på feil måte.

Da gjør det ingenting om du er litt glemsk, om du får magesyke eller gjør andre ting som kan redusere virkningen, slik det kan gjøre med de andre metodene.

Bruker du et prevensjonsmiddel, og er redd for å glemme å ta det til riktig tid, kan det være smart å heller bytte til langtidsprevensjon.

Økonomisk støtte for deg mellom 16 og 22 år

Jenter mellom 16 og 22 år får dekket hele eller deler av utgiftene til prevensjon.

helsenorge.no finner du oppdatert og fullstendig oversikt over priser og reduksjoner/bidrag.

Må ikke ha født for å bruke spiral

Noen tror at man må ha født barn eller ha vært seksuell aktiv over en lang periode for å bruke p-stav og spiral, men dette stemmer ikke. Faktisk så er spiral det prevensjonsmiddelet som Helsedirektoratet anbefaler at også unge jenter bruker for å være best beskyttet mot uønsket graviditet.

Mange kan synes det høres litt skummelt og komplisert ut med spiral og p-stav. Men det er verken skummelt eller komplisert!

Innsetting av spiral

Ønsker du spiral som prevensjon, må du først få en resept av lege, helsesykepleier, jordmor, eller på helsestasjon for ungdom. Så kan du hente spiralen på apoteket og ta den med når du har time for å sette den inn.

Spiralen settes inn i livmoren av lege, jordmor, helsesykepleier, eller på helsestasjon for ungdom.

Før spiralen settes inn, må man sjekke eller være helt sikker på at man ikke er gravid, og at man heller ikke har en seksuelt overførbar sykdom. Alle bør sjekke seg for dette selv om man har en fast kjæreste.

Hvis du bruker hormonell prevensjon som for eksempel p-piller fra før, er det viktig at du bruker dette helt frem til den dagen du setter inn spiralen, for å sikre at du ikke blir gravid. Dersom du ikke bruker noen slags hormonell prevensjon, må dere være veldig nøye med å bruke kondom de siste tre ukene før spiralen blir satt inn.

I videoen under forklarer helsesykepleier hvordan spiral settes inn.

Etter at spiralen er satt inn

Noen blir uvel, svimle eller kaster opp etter de har satt inn spiral. Dette er ikke farlig. Man bør ta det med ro og ikke trene samme dag som man setter inn spiral.

En varmeflaske på magen kan være til god hjelp om det er ubehag etter innsettingen av spiralen.

De første dagene etterpå kan man også få litt blødninger og en slags menstruasjonssmerter, men det kommer og går litt i ca. 2 uker etter at spiralen er satt på plass. Man kan ta smertestillende (Ibux og Paracet) hver 6 time hvis man trenger det.

Det er viktig å kontakte den som satte inn spiralen hvis man får noen av disse symptomene:

  • Smerter og blødninger som ikke går over etter ca 2 uker, eller som blir verre
  • Vondt i magen, mer utflod og feber
  • Dårlig allmenntilstand (det vil si at man føler seg syk)

Innsetting og fjerning av p-stav/p-implantat

P-staven settes inn under huden på innsiden av overarmen. Du får bedøvelse før innsetting, så du kjenner det ikke. Ved fjerning av p-stav, får du også bedøvelse. Det blir et lite sår som tapes eller sys. Du vil få et lite arr etterpå.

Se mer her:

Bivirkninger ved p-stav og spiral

Det er færre bivirkninger ved p-stav og spiral enn ved hormonell prevensjon som p-piller, p-sprøyte, p-ring og p-plaster.

Siden verken p-stav eller hormonspiral (og heller ikke kobberspiral) inneholder hormonet østrogen, gir de heller ikke den alvorlige bivirkningen blodpropp.

Disse mindre alvorlige bivirkningene kan man få:

  • Småblødninger
  • Litt fetere hud
  • Mer kviser
  • Ømme bryster
  • Humørsvingninger
  • Hodepine
  • Mindre sexlyst
  • Tørrere skjede
  • Nedstemthet (at du føler deg trist)
  • Forandret mensen. Noen mister den helt, andre får mindre enn før

Heldigvis er det sånn at hvis man først får noen av disse bivirkningene, så er det verst med en gang, og det pleier nesten alltid å gå over i løpet av ca. tre måneder.

Hvis man sliter lenge med uakseptable bivirkninger, kan man få tatt ut p-staven eller spiralen og bytte til en annen type prevensjon.

De fleste bivirkninger er forbigående og derfor anbefales det at man bruker prevensjonsmidlet en periode før det eventuelt fjernes.

Husk at langtidsprevensjon ikke beskytter mot seksuelt overførte infeksjoner. For å sikre deg mot det, må du bruke kondom i tillegg.

Ønsker du å vite mer om p-stav eller spiral? Kontakt Helsestasjon for ungdom, helsesykepleier på skolen eller fastlegen din.

Skrevet av Ung.no i samarbeid med Helsedirektoratet

Sist oppdatert: 01.10.2021

Offentlig og kvalitetssikret
Spiral (shutterstock.com)
TRYGT: Alle hormonelle prevensjonsmetoder gir god beskyttelse mot graviditet, men langtidsprevensjon som f.eks. spiral gir aller best beskyttelse fordi du ikke kan bruke dem på feil måte.

Fakta

Det er gratis å sette inn spiral og p-stav på helsestasjon for ungdom, uansett om du er over eller under 16 år, men er du under 16, må du betale for selve spiralen eller p-staven selv.

Fikk du svar på det du lurte på?
Les også

Finn prevensjonen som passer deg

Det finnes mange forskjellige prevensjonsmetoder og det kan være vanskelig å velge blant dem. Her kan du finne den prevensjonen som passer best for deg.

Hva skjer ved gynekologisk undersøkelse?

Å ta underlivssjekk for første gang kan virke skummelt og flaut. Hvordan foregår undersøkelsen? Når bør man ta den? Gjør det vondt? I denne artikkelen får du svar.

Gynekologstol (colourbox.com)
Aktuelt

Skal du fjerne hår eller ikke?

Du bestemmer selv om du vil fjerne hår på kroppen og i ansiktet eller ikke. Her får du noen tips og råd om hårfjerning.

Tegning av gutt på badet som har barbert seg på halve kroppen. Illustrasjon: ung.no

Alarmtelefonen har døgnåpen chat

Utsettes du for vold, trusler, overgrep eller omsorgssvikt? Trenger du noen å snakke med? Du kan chatte med Alarmtelefonen for barn og unge hele døgnet.

Holder mobil med Alarmtelefonen 116111 åpent (foto: ung.no)

Små og store penisplager

Svie, nupper, blemmer eller kløe? Plager med penis som ikke har vært der før? Noe er helt ufarlige og forsvinner av seg selv mens annet bør kanskje vurderes av lege.

HJELP?! Noe ukjent som skjer i underlivet? Gradvise forandringer som skjer i ungdomstiden er som oftest helt normal. Foto: Colourbox