P-stav, hormonspiral og kobberspiral kalles langtidsvirkende prevensjonsmetoder, og det forkortes LARC. Denne typen prevensjon kan brukes av de aller fleste. Får du satt dem inn når du er mellom 16 og 22 år har du en gratis, eller svært billig, prevensjon i inntil 5 år.

Trygg også om du er glemsk

Alle hormonelle prevensjonsmetoder, som p-pille, p-ring og p-sprøyte gir god beskyttelse mot graviditet, men det er langtidsvirkende prevensjon som kobberspiral, hormonspiral og p-stav som gir aller best beskyttelse fordi du ikke kan bruke dem på feil måte. Da gjør det ingenting om du er litt glemsk, om du får magesyke eller gjør andre ting som kan redusere virkningen, slik det kan gjøre med de andre metodene.

Bruker du et prevensjonsmiddel, og er redd for å glemme å ta det til riktig tid, kan det være smart å heller bytte til langtidsprevensjon.

Usikker på hvilken prevensjon som er best for deg? Les om forskjellige prevensjonsmidler i artikkelen under.

Økonomisk støtte for deg mellom 16 og 22 år

Jenter mellom 16 og 22 år får dekket hele eller deler av utgiftene til prevensjon. På helsenorge.no finner du oppdatert og fullstendig oversikt over priser og reduksjoner/bidrag.

Må ikke ha født for å bruke spiral

Noen tror at man må ha født barn eller ha vært seksuell aktiv over en lang periode for å bruke p-stav og spiral, men dette stemmer ikke! Faktisk så er spiral prevensjonsmiddelet som Helsedirektoratet anbefaler at også unge jenter bruker for å være best beskyttet mot uønsket graviditet.

Mange kan synes det høres litt skummelt og komplisert ut med spiral og p-stav. Men det er verken skummelt eller komplisert!

Under får du svar på vanlige spørsmål rundt langtidsprevensjon.

 

  • arrow_drop_down_circle  Spørsmål og svar om langtidsprevensjon
    Hvilken prevensjon er langtidsvirkende?

    P-stav, hormonspiral og kobberspiral er det som kalles langtidsvirkende prevensjonsmidler. Her kan du lese mer om de ulike prevensjonsmidlene.

    Hvem kan bruke langtidsprevensjon?

    De aller fleste kvinner kan bruke langtidsprevensjon. Det gjelder om du har vært gravid tidligere eller ikke. Du kan amme, eller du kan nylig ha tatt abort. Du kan ha en KMI (kroppsmasseindeks) på mer enn 30. Du kan også ha migrene, diabetes og HIV uten at det blir problemer med denne prevensjonen. Dette er også prevensjonsmiddel for deg som ikke tåler østrogen.

    Hvor lenge varer langtidsprevensjon?

    P-stav varer i 3 år. Hormonspiral i 3-5 år og kobberspiral opptil 5 år.

    Hvem kan sette inn p-stav og spiral?

    Jordmor, helsesykepleier, lege eller gynekolog kan hjelpe deg med å få satt inn spiral eller p-stav. Med det er ikke alle som har opplæring og trening i det, så forhør deg med den du kunne tenkt deg at skal sette den inn om vedkommende faktisk gjør det. Og hvis de ikke selv kan gjøre det, skal de enkelt kunne henvise deg til noen som kan gjøre det!.

    Er det vondt å sette inn p-stav og spiral?

    Det er ikke vondt å sette inn P-stav. Den settes inn på innsiden av overarmen og området den skal settes inn på blir behandlet med lokalbedøvelse først, slik at du ikke kjenner noe når den settes inn. Du kan være litt øm i armen etterpå.

    Det kan være litt ubehag ved innsetting av spiral. Det anbefales å ta smertestillende en times tid før du setter inn spiralen og da vil det gjøre at det er litt mindre vondt. Noen kan merke ubehag noen timer etter innsettelsen, og kjenne menstruasjonslignende smerter. Spiralen settes inn mens du ligger avslappet på en GU-stol. Spiralen føres inn via skjeden og plasseres inne i livmoren. Det beste er å ikke ha så mange planer etter innsettelsen av spiral. Men å sørge for at man får slappet av etterpå. Varmeflaske på magen kan hjelpe om det er litt vondt under innsetting eller etterpå.

    Kan spiralen «gro fast»?

    Nei! Dette er en gammel myte.

    Hva koster langtidsprevensjon?

    Jenter mellom 16 og til og med 21 år, kommer inn under Helsedirektoratets bidragsordning for prevensjon og da blir p-stav og spiral gratis eller veldig rimelig, alt etter når den settes inn. Få full oversikt over priser og refusjoner på helsenorge.no.

    Uten refusjon koster kobberspiral rundt 800 kroner og kan kjøpes direkte hos lege eller du kan kjøpe den på apotek eller nett, men skal du få refusjonen, må du få resept og hente den på apotek. Hormonspiralen koster rundt 1300 kroner og må også kjøpes hos apoteket (med resept) og tas med til lege/helsesykepleier/gynekolog for innsetting. Det gjelder også p-stav.

    Kan jeg få barn etter å ha brukt spiral?

    Du vil ikke få nedsatt evne til å få barn senere i livet, uansett hvor lenge du bruker spiral. Og kroppen kommer ganske fort tilbake til normal syklus på grunn av at det er svært lite hormonell påvirkning (ingen hormonell påvirkning av kobberspiral.

Innsetting av spiral

Ønsker du spiral som prevensjon, må du først få en resept av lege, helsesykepleier, jordmor, eller på helsestasjon for ungdom. Så kan du hente spiralen på apoteket og ta den med når du har time for å sette den inn. Spiralen settes inn i livmoren av lege, jordmor, helsesykepleier, eller på helsestasjon for ungdom.

Før spiralen settes inn, må man sjekke eller være helt sikker på at man ikke er gravid, og at man heller ikke har en seksuelt overførbar sykdom. Alle bør sjekke seg for dette selv om man har en fast kjæreste.

Hvis du bruker hormonell prevensjon som for eksempel p-piller fra før, er det viktig at du bruker dette helt frem til den dagen du setter inn spiralen, for å sikre at du ikke blir gravid. Dersom du ikke bruker noen slags hormonell prevensjon, må dere være veldig nøye med å bruke kondom de siste tre ukene før spiralen blir satt inn.

I videoen under forklarer helsesykepleier hvordan spiral settes inn:

Etter at spiralen er satt inn

Noen blir uvel, svimle eller kaster opp etter de har satt inn spiral. Dette er ikke farlig. Man bør ta det med ro og ikke trene samme dag som man setter inn spiral.

En varmeflaske på magen kan være til god hjelp om det er ubehag etter innsettingen av spiralen.

De første dagene etterpå kan man også få litt blødninger og en slags menstruasjonssmerter, men det kommer og går litt i ca. 2 uker etter at spiralen er satt på plass. Man kan ta smertestillende (Ibux og Paracet) hver 6 time hvis man trenger det.

Det er viktig å kontakte den som satte inn spiralen hvis man får noen av disse symptomene:

  • Smerter og blødninger som ikke går over etter ca 2 uker, eller som blir verre
  • Vondt i magen, mer utflod og feber
  • Dårlig allmenntilstand (det vil si at man føler seg syk)

 

Innsetting og fjerning av p-stav/p-implantat

P-staven settes inn under huden på innsiden av overarmen. Du får bedøvelse før innsetting, så du kjenner det ikke. Ved fjerning av p-stav, får du også bedøvelse. Det blir et lite sår som tapes eller sys. Du vil få et lite arr etterpå.

Se mer her:

 

Bivirkninger ved p-stav og spiral

Det er færre bivirkninger ved p-stav og spiral enn ved hormonell prevensjon som p-piller, p-sprøyte, p-ring og p-plaster. Siden verken p-stav eller hormonspiral (og heller ikke kobberspiral) inneholder hormonet østrogen, gir de heller ikke den alvorlige bivirkningen blodpropp.

Disse mindre alvorlige bivirkningene kan man få:

  • Småblødninger
  • Litt fetere hud
  • Mer kviser
  • Ømme bryster
  • Humørsvingninger
  • Hodepine
  • Mindre sexlyst
  • Tørrere skjede
  • Nedstemthet (at du føler deg trist)
  • Forandret mensen. Noen mister den helt, andre får mindre enn før

Heldigvis er det sånn at hvis man først får noen av disse bivirkningene, så er det verst med en gang, og det pleier nesten alltid å gå over i løpet av ca. tre måneder. Hvis man sliter lenge med uakseptable bivirkninger, kan man få tatt ut p-staven eller spiralen og bytte til en annen type prevensjon.

De fleste bivirkninger er forbigående og derfor anbefales det at man bruker prevensjonsmidlet en periode før det eventuelt fjernes.

Husk at langtidsprevensjon ikke beskytter mot seksuelt overførte infeksjoner. For å sikre deg mot det, må du bruke kondom i tillegg.

Ønsker du å vite mer om p-stav eller spiral? Kontakt Helsestasjon for ungdom, helsesykepleier på skolen eller fastlegen din.