Riktig å akseptere at jeg liker begge kjønn, og at jeg ser meg m ei jente?

Jente, 16

Heii! Jeg har egentlig nekta for at jeg forelsker meg i jenter lenge, tenkte det bare var en fase og at det var mye hormoner osv. Men det vet jeg at det IKKE er! Fordi jeg har likt samme jenta i snart et år og hun er liksom alt jeg tenker på så det er helt klart mer enn en liten greie for meg. De siste ukene har jeg tenkt så mye og gradvis akseptert at jeg liker begge kjønn, som ikke er lett fordi foreldrene mine er seriøst helt KRISE om homofili, men hvem bryr seg, de er helt idiotiske uansett aha. Men ja, jeg føler liksom at jeg har akseptert det! Når jeg ser på hvordan jeg vil at femtiden min skal være så ser jeg alltid for meg selv med en dame/jente. Også fortalte jeg en venninne at jeg ikke bare likte gutter, men også jenter og at jeg hadde et crush på en jente. Og hun bare "jeg vet, du har snakket om hun tusen ganger. Jeg tok hintet. Overrasket meg at du brukte så lang tid på å skjønne det selv." Og jeg ble så glad når hun aksepterte det! Men var det riktig gjort? Å akseptere det

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei jente 16 år.

Det er så bra at du nå aksepterer at du liker begge kjønn og at du vet at du har et crush på denne jenta! Du beskriver så fint prosessen du har vært gjennom det siste året. Det er en prosess, og man tenker mange tanker i en slik situasjon. For deg ser det ut til at det har blitt en gradvis erkjennelse og en nydelig og flott konklusjon, som du kommer til å stå helt fint i! Du er også klar på at det er ei jente du kan se deg selv sammen med i framtiden.

Og så har du fått støtte, forståelse og aksept fra venninnen din! Det er suverent!

Det er en del ungdommer som strever med tanker på hva foreldrene vil komme til å si. Foreldre reagerer forskjellig. Noen ganger kan ungdommen bli positivt overrasket over foreldre som viser seg både mer liberale og forståelsesfulle enn de hadde regnet med, mens andre blir både skuffet og lei seg over foreldrenes reaksjon.

Uansett trenger dine foreldre tid på venne seg til tanken. Du har tenkt, vurdert og nå konkludert med hvem du liker og forelsker deg i. Det kan hende at foreldrene dine aldri har tenkt tanken på at det også kan være jenter. Det kan du også si til de at du forstår. Da blir det lettere for dere alle.

Noen tar med helsesøster/helsesykepleier i en slik samtale med foreldrene. Da har man en som vet, forstår og aksepterer og som kan støtte en hvis en står fast i samtalen. Andre har med en venn eller venninne, og noen tar denne samtalen alene.

Hvis du velger å snakke med foreldrene dine alene, kan det være lurt at du har en avtale med venninnen din om at hun skal være tilgjengelig etterpå. Da får du en å snakke med som kan hjelpe deg, trøste deg og være der for deg, hvis foreldrene dine reagerer negativt.

Det er du selv som bestemmer når du skal snakke med de.

Du kan som sagt snakke med helsesykepleier på skolen eller på helsestasjon for ungdom. Du kan også ringe Ungdomstelefonen.

Jeg håper dette er til hjelp for deg og jeg ønsker deg alt godt!

Hilsen sexologisk rådgiver (NACS), ung.no

Besvart: 6.1.2019

Oppdatert: 6.1.2019