Jeg tror jeg er forelsket i bestevenninnen min. Si det til henne?

Hei!

Det er vanskelig å svare på om du skal si til bestevenninne din at du tror at du er forelsket i henne. 

Kan det være at du "bare" liker henne veldig godt som en venn og den personen hun er?

Kan det være at du er betatt av henne? 

Når en er betatt er man sjarmert, nesten som fortryllet av personligheten deres. En ser alle de gode og fine egenskapene til personen og en ønsker kanskje å være som hun er.

En kan også ha seksuelle tanker om ens beste venninne og av det få seksuelle følelser. Det er også noe annet enn forelskelse. 

Kanskje kan det hjelpe deg å vite at seksuell tenning og forelskelse er to forskjellige følelser?

Hvis en klarer å skille mellom hvem en forelsker seg i og hvem en tenner seksuelt på, kan det være til hjelp. 

Det er vanlig at en fantaserer om seksualitet med personer av samme kjønn og onanerer til fantasier av samme kjønn. En kan se på det som seksuell tenning. Mange tenner på seg selv, sin egen feminitet og kjønnet sitt.

Hvis en ønsker å være sammen med personen, være nær, få oppmerksomhet og bli sett, at en blir varm og får gode følelser, er en kanskje forelsket. Å bli forelsket i både gutter og jenter er kanskje kriteriet på om en er bifil.

Kanskje kan du aller først snakke med helsesykepleier på skolen om dette? Hvis det er vanskelig å forklare kan du vise utskrift/skjermbilde av det du har skrevet og svaret her. Da slipper du å si så mye til å begynne med. 

Da vil du få gode innspill og spørsmål som kan hjelpe deg å finne ut av tankene og følelsene du har. 

Hvis du etter dette tenker at du er forelsket i venninnen din, kan du kanskje fortelle henne det en dag det passer, hvis det er det du vil. 

Kanskje kan du også tenke gjennom hvorfor du eventuelt vil fortelle venninnen din at du er forelsket i henne? Hva er målet med å si det? Håper du at hun er forelsket i deg? Hvis du er helt sikker på at hun ikke er forelsket i deg, kan det være lurt at du vurderer å vente med å si noe. Da risikerer du ikke at det skjer noe med vennskapet deres. 

Det kan kjennes vanskelig å snakke åpent om seg selv til foreldrene sine. En tenker på hva de mener og hvordan en vil bli møtt. Mange ungdommer undrer seg over om en kommer til å bli forstått, hvordan foreldrene vil ta det og om de vil være like glad i en som tidligere. 

Det kan være at en bare må "hoppe ut i det"; tørre å fortelle om seg selv. 

Foreldre reagerer forskjellig. Noen aksepterer og forstår lettere enn andre. Uansett trenger de tid på venne seg til tanken. Det kan du også si at du forstår.  

Det hender foreldre kommer med uttalelser som en reagere sterkt på, spesielt med tanke på legning. 

For noen ungdommer kan det bli så vanskelig at de ikke tør å snakke med foreldrene om at de er bifile, kanskje ikke før de er voksne. 

For andre blir det en fanesak, at en stolt forteller at en er bifil, at en har evnen og talentet til å forelske seg i personer av samme kjønn.

Andre igjen trenger hjelp til å gi foreldrene, og også venner denne informasjonen, når en er klar for å snakke om det. 

Du kan snakke med Helsesykepleier på skolen. 

Da vil du få gode innspill og kanskje spørsmål som gjør at du blir enda bedre kjent med deg selv. 

Noen har også helsesykepleier med i samtalen med foreldre og eventuelt venner. 

Du kan ringe Ungdomstelefonen. 

Da får du mulighet til å reflektere og samtale om dette, og du vil bli mer klar over hva du tenker, føler og mener.

Vær stolt av den du er! 

Jeg håper dette er til hjelp for deg og jeg ønsker deg alt godt!

Hilsen spesialist i sexologisk rådgivning (NACS), ung.no