Spørsmål og svar

Jeg orker ikke å bo hjemme mer

Gutt, 14

Orker ikke å bo hjemme, jeg blir ikke respektert det er bare krangling. Jeg får ikke være med på å bestemme noe. Får skylden får alt som skjer når jeg ikke gjør noe altså havner i trøbbel for ingenting får nesten ikke lov til å gjøre noe. sier til mamma og pappa at jeg vil bli adoptert bort men de sier slutt og tull orker virkelig ikke mer har prøvd å ta selvmord noen ganger så klarer ikke å bo her mer foreldrene mine kommer til å ødelegge for meg så jeg ikke kan bli adoptert bort men klarer ikke mer er det noen sjanse så jeg ikke trenger å sitte i et møte med barneværnet så forldrene mine kan ødelegge for meg klarer ikke å bo her mer og vurderer å rømme

Svar

Hei

Takk for at du skriver til oss! Det høres vanskelig ut for deg når du og foreldrene dine har et så dårlig forhold som det du beskriver her. Du bruker sterke ord, som at du vil adopteres bort og at du har forsøkt å ta livet ditt. Da forstår jeg at det er alvor og at du virkelig ikke kan bli hjemme slik situasjonen er nå.

Det høres ikke ut som foreldrene dine har det særlig bra om dagen de heller, hvis de ikke klarer å ivareta deg og dine behov og hvis de hele tiden sier at alt er din feil. For sånn er det ikke! Selv om det er vanlig at familier krangler innimellom skal det ikke gå så langt at ungdommen får skylda for alt, får ansvar for konflikten og føler seg krenket. Det er ikke din feil at ting har blitt som de har blitt! Jeg vil tro at foreldrene dine strever med noe i sitt eget liv, at de heller ikke har det helt bra med seg selv, og så går det ut over deg. Jeg tipper at de helt sikkert er veldig glad i deg og egentlig ikke liker denne kranglingen de heller. Men så har dere låst dere litt fast i et dårlig mønster. Da er det foreldrene dine som først og fremst trenger hjelp til dette. 

 

Du skriver at du vil adopteres bort eller rømme. Å rømme hjemmefra kan for mange være fristende, men dessverre ingen god løsning. Jeg er redd for at det bare kan skape mer frustrasjon og uenighet mellom dere. Adopsjon er også vanskelig å se for seg som den rette løsningen her - det er bare aktuelt i sjeldne tilfeller. Det skal mye til at det antas som den beste løsningen for et barn at det skilles helt fra sine foreldre og sin familie for alltid. Adopsjon er likevel en mulighet dersom barnevernet vurderer at det aldri vil kunne være aktuelt for et barn å kunne bo sammen med sin biologiske familie igjen. Men da må du nok først uansett kontakte barnevernet, og så starter en prosess derfra. Jeg skjønner at dette ikke er noe du ønsker og at du ser for deg bare mer krangling med foreldrene dine. Men husk at du kan ta kontakt med barnvernet alene først, uten å si noe til foreldrene dine. Så kan du og en saksbehandler der diskutere veien videre. Barnevernet er der først og fremst for deg og ditt beste, ikke glem det!

Les mer om hvordan du kontakter barnevernet selv i denne artikkelen!

 

Jeg legger også ved en annen artikkel under med forslag til flere hjelpetjenester. Det viktigste er at du tar kontakt med noen, det er ikke så farlig om det er det ene eller andre stedet. Bra du tar tak og ønsker endring. Det er det viktigste steget mot noe bedre. Jeg ønsker deg alt godt, håper foreldrene dine forstår alvoret i dette dersom du tar grep.

Lykke til, håper du får det bedre snart!

Vennlig hilsen familieterapeuten

Besvart: 11.1.2019

Oppdatert: 11.1.2019

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål