Spørsmål og svar

Jeg bor et lite sted og det er 6 på ungdomsskolen. Alle på skolen hater meg

Jente, 13

Hei. Jeg er en jente på 13 år. Jeg bor et lite sted og det er 6 på ungdomsskolen. Alle på skolen hater meg. Det er bare en jente, å hun har gjordt alt hun kan sor æ gjøre meg trist å lei meg. Guttene vil bare være med ho fordi hun har bedre kropp. Har ingen æ være med. Guttene vil ikke være venner engang og de som er mindre vil heller ikke. Foreldrene mine vet om dette og vi får hele tiden folk som ringer oss og sier kor dårlige mennesker vi er. Vi har ikke gjordt noe annet enn å være grei å snill. Så jeg kjønner virkelig ikke hva som fåregår og hva jeg kan gjøre. Det har gådt over karakterer og at jeg ikke klarer å følge med i timen. Vi vurderer å bytte skole, men den er får langt unna å skolen jeg går på er kjempefin, men folka er ikke det. Har vurdert selvskading, men jeg tørr ikke. Det er ingen å være med å ingen som bryr seg. Det er sånn som alle mot en

Svar

Hei jente 13 år

Huff - dette høres leit ut! Det er bra at du skriver til oss og ber om hjelp til å få det bedre. Det er vondt å føle seg venneløs, særlig når du bor på er lite sted. Det høres også ut som at denne jenten i klassen din klarer å skape mye splid ved å oppføre seg som hun gjør. Hvorfor hun gjør det er det umulig å si, men jeg vil jo tro at det må være kjekt for henne også hvis dere to klarte å bli venner siden dere bare er to jenter på ungdomsskolen. 

Du skriver at skolen du går på er kjempefin, men at det er folkene det er noe galt med. Det er bra at du liker skolen. Du skal også vite at skolen har regler å forholde seg til. Blant annet skal skolen sørge for at elever opplever et godt psykososialt miljø. Det innebærer at skolen skal være et godt sted å være både sosialt og for å lære. Det høres ikke ut som at det er slik det er for deg nå. Derfor synes jeg at du skal snakke med noen på skolen om dette - det kan være rådgiver eller helsesykepleier. Fortell dem hvordan du har det og be om hjelp. Det kan være en ide at læreren din eller rådgiver  samler klassen din og snakker sammen med alle tilstede. Kanskje de andre elevene ikke er klar over hvor dumme de er med deg? 

Tenk på at det er snakk om en periode av livet ditt, men at muligheten for å få flere venner vil endre seg fremover.

Jeg forstå at du syntes dette er en vanskelig situasjon å være i, men ikke gi opp. Kan du for eksempel prøve å ta initiativ til å finne på noe med de andre? 

Er det en mulighet å begynne på en fritidsaktivitet som gjør at du treffer ungdom fra et større område? Det kan være for eksempel Røde Kors, dans, teater... Prøv å finne ut hvilke muligheter du har i nærområdet ditt.

Det er bra at du ikke tør å begynne med selvskading - det ville uansett ikke hjulpet på den situasjonen du er i. Selvskading handler i utgangspunktet ikke om selve skadingen. De fleste som kutter seg eller driver med annen form for selvskading gjør dette for å fjerne seg fra en indre smerte bestående av vonde tanker og følelser.

Det som gjør at folk selvskader seg er ofte fordi de vonde tankene og følelsene faktisk er så vonde å kjenne på/bære at man anser selvskading som et "bedre" alternativ og en kan da i det minste få en stund fri fra alt det vonde. Problemet er imidlertid at de vonde tankene og følelsene ikke forsvinner for godt, men kommer tilbake etter en stund. På denne måten så får man aldri jobbet med det vanskelige. Man unngår det bare for en stund! Og det øker risiko for å komme inn i et veldig uheldig mønster med mye selvskading for å komme bort fra det som gjør så vondt.

Så kjære deg - ikke gi opp! Dette vil bli bedre selv om det er veldig vondt nå. Snakk med noen du har tillit til og som tør å være ærlig med deg. 


Med vennlig hilsen helsesykepleier

Besvart: 20.1.2019

Oppdatert: 20.1.2019

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål