Mamma har gitt bort hunden min...

Gutt, 13

Hei. Jeg har skilte foreldre og bytter hver uke hvor jeg bor å mamma og pappa krangler veldig mye og de klarer jeg ikke mere. Den eneste grunnen til at jeg bodde ho min mor var at de var der s(..) var altså hunden min som hjalp meg hver gang jeg hadde de tungt. Men en dag sa mamma at hun (s(…)) skulle på en hyttetur med noen hun kjente de var jo var jo toppers for s(…) tenkte jeg men etter en stund begynte jeg og lure fordi s(…) kom aldri til bake,jeg fikk søsteren min til å spørre mamma og hun sa at s(…) var gitt bort de knuste meg helt nå er de flere måneder siden jeg har sett henne viss du som leser dette visste hele historien ville du forståt dette så mye bedre men jeg trenger å vite hvordan kan jeg få tilbake hunden min jeg har de ganske tøft for tiden.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei, og takk for at du skriver til ung.no!

Jeg behøver ikke å vite hele historien din for å forstå at dette er forferdelig trist for deg :-(

En hund er mer enn et kjæledyr. Det er et familiemedlem. Å måtte gi bort en hund er alltid en trist opplevelse. Ekstra ille blir det når man ikke får være med i vurderingen som leder til avgjørelsen om å gi bort hunden.

Jeg vet ikke hvilke grunner moren din hadde for å gi bort hunden, men uansett hva hennes grunner var, burde hun ha snakket om det med deg før hun gikk til skrittet å gi den bort.

En hund krever masse. Den krever flere turer pr dag, den krever mat, at noen er hjemme hos den, den trenger vaksiner og helsesjekk mm. Alt i alt er det snakk om både tid og penger. Om man ikke har nok tid til hunden, har ikke hunden det bra.

Jeg vet ikke hva dette handler om hos dere. Kanskje det er det at du bor annenhver uke, og at moren din føler at hun ikke har nok tid til den nå du er hos faren din?

Du skriver at eneste grunnen til at du ville bo hos mamma var på grunn av hunden. Hva med å velge å kun bo hos pappa en periode?

Utgangspunktet i barneloven er at foreldrene har rett og plikt til å ta avgjørelser i personlige spørsmål for barnet frem til barnet er 18 år (§ 30). Etter § 31 har imidlertid barnet rett til å bli hørt etter hvert som det blir i stand til å danne egne synspunkt om det saken dreier seg om.

Fra barnet er 12 år skal det legges stor vekt på barnets mening. Etter § 33 skal foreldrene gi barnet stadig større selvbestemmelsesrett frem til det fyller 18 år. Etter hvert som barnet blir eldre skal det derfor stadig sterkere grunner til for at barnet ikke selv skal kunne bestemme hvem av foreldrene det skal bo hos.

Jeg synes det er fryktelig leit å høre at foreldrene dine krangler så mye, og at du ikke har det noe bra. Dette synes jeg du skal snakke med en voksen om. Helsesykepleier på skolen din for eksemplel. Helsesykepleier er vant til å snakke med barn i din situasjon, og kan gi deg hjelp og råd slik at du kan få det bedre :-)

Lykke til!!

Vennlig hilsen helsesykepleier ung.no

Besvart: 18.1.2019

Oppdatert: 18.1.2019