Jeg ønsket meg hund da jeg var liten, og nå truer pappa med å avlive den...
Jente, 19
Jeg ønsket meg hund da jeg var liten, som alle barn gjør. Jeg bor bare med pappa og er alenebarn. Da jeg var 10 år kjøpte han en Alaska Husky til meg. Jeg visste ikke da hvor krevende en slik rase er, og at jeg kanskje ikke var egnet person til å ha dyr. Det var stort sett pappa som tok av seg denne hunden, fordi jeg var på skole og han alltid var hjemme fordi han er uføre. Hunden ble mer knyttet til han, og jo mer hunden vokste jo sterke ble han, og det betydde mer draing i bandet på tur. Jeg hatet jeg å bli slept etter hunden på tur, og det frister heller ikke å stå opp tidlig for å måtte gå tur. Han har hundegård vi setter han i band ute, så han får gjort fra seg. Men pappa bruker det mot meg hele tiden at det er min hund og at jeg ikke tar vare på den, og truet med avliving flere ganger, selv om jeg vet han er glad i den og. Det har jo blitt mer hans hund, men når han ikke orker å gå turer lenger er det plutselig min hund og kjefting. Jeg syns det er urettferdig. Hva bør jeg gjøre?
Svar
Hei, og takk for at du skriver til ung.no!
Det er riktig som du sier at mange barn som ønsker seg hun ikke vet rekkevidden av hvor mye ansvar det er å ha hund. Man ser for seg en kosevenn, og vet ikke at det krever flere turer om dagen i all slags vær i tillegg til kosen.
Selv om det var du som ønsket deg hund, er det alltid den voksne som kjøper hunden sitt ansvar. Det ansvaret forstår jeg at din far har tatt i stor grad frem til nå som han ikke lenger orker å gå tur med hunden. Det står i dyrevernloven § 6. Likevel er det rimelig av din far å forvente at du tar del i oppgavene rundt hunden.
En hund må ha flere turer hver dag. Den kan ikke stå i en hundegård å gjøre fra seg. Det er også bestemt gjennom dyrevernloven. I § 23. Dyrs levemiljø, står det at: "Dyreholder skal sikre at dyr holdes i miljø som gir god velferd ut fra artstypiske og individuelle behov, herunder gi mulighet for stimulerende aktiviteter, bevegelse, hvile og annen naturlig atferd."
Når faren din ikke lenger orker å gå tur, og du ikke vil gå tur, oppfyller dere ikke hundens behov, og da har dere faktisk ikke lov til å ha hund. Om dere ikke kan gi hunden den omsorgen den treger, bør den omplasseres eller avlives.
Jeg forstår at dette kanskje ikke er svaret du ønsker, men om du er veldig glad i hunden og ønsker å beholde den, så må du og faren din komme til en enighet der dere sørger for at hunden får nok mosjon. Kanskje dere kan gå en tur hver om dagen? Kanskje det er noen i nærheten av der dere bor som kan avlaste dere og gå en tur av og til? Uansett, er du glad i hunden og vil beholde den, så må du faktisk bidra slik at hunden får det den trenger <3
Lykke til!
Vennlig hilsen helsesykepleier, ung.no
Besvart: 3.8.2021
Vi har valgt ut dette for deg
Fikk du svar på det du lurte på?
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål
