Vil ikke at andre skal se på meg som en fosterunge

Hei

Det er forståelig at du bekymrer deg for hva andre tenker og mener om de får vite at du bor i fosterhjem. Det er vanskelig å vite om andre er dømmende eller forståelsesfulle. Noen vet lite om det å bo i fosterhjem. Det er gjerne de som vet lite som er kritiske og fordomsfulle.

Mange opplever at åpenhet er godt. Men det kan være vanskelig å ta skrittet og være åpen. Hva om du får hjelp av en voksen (Helsesykepleier, lærer, fosterforeldrene dine, barnevernet?) til å si følgende i klassen:

"Det er noe jeg vil fortelle som jeg har gruet meg veldig til å si. Håper dere ikke dømmer meg eller at dere ser annerledes på meg etter det jeg vil fortelle. Jeg har prøvd å skjule dette fordi jeg er både skamfull og litt lei meg for at ting har blitt som det har blitt. Det handler om de voksne som har ansvaret for meg. Det er ikke min skyld at jeg er i den situasjonen jeg er i og det fungerer greit for meg å bo der jeg bor nå. 

Jeg bor i fosterhjem og jeg får den omsorgen og hjelpen jeg trenger nå. Det har ikke alltid vært sånn. Mine biologiske foreldre klarte ikke ta godt nok vare på meg, så jeg kunne ikke bo sammen med dem. Det er nok ikke så lett for foreldrene mine å akseptere, men det er nok best at det er sånn. Jeg har bodd flere steder og det er krevende å flytte. Jeg håper at jeg nå får ro og stabilitet i flere år fremover. Jeg prøver så godt jeg kan å tilpasse meg nye steder og nye mennesker, og håper at jeg er en OK person å være sammen med. Bare spør hvis det er noe dere lurer på. Så skal jeg prøve å svare på det jeg kjenner at jeg kan og vil svare på. I det siste har jeg gruet meg til å gå på skolen og slitt med å sovne på kvelden. Jeg er lei for at jeg har løyet om en så alvorlig ting. Jeg har nok gjort det for å prøve å beskytte meg selv. Takk for at dere har tatt i mot meg og funnet en plass til meg i klassen." Si også gjerne noe om at du er redd for å bli satt i en "bås" og at du tenker at barn og unge som bor i fosterfamilie er like forskjellige som andre mennesker. Dette er en del av deg som har betydning, men det sier ikke alt om deg.

Du kjenner menneskene i din klasse. Kanskje du bør være åpen til noen i klassen eller en voksen på skolen? Eller kanskje du bør si noe høyt i klassen? Du kan tenke litt på det og diskutere dette med en du er trygg på og stoler på. Husk at du har lært noe om livet som ikke alle vet så mye om. Prøv å bruk erfaringene dine som en hjelp videre. Både til å ta gode valg for deg selv, og kanskje ved å være et medmenneske for andre som har opplevd noe liknende. Hvis du går i en normalt stor klasse er det sannsynlig at noen andre i klassen din har vært i kontakt med barnevernet eller burde ha fått hjelp fra barnevernet. 

Se også vedlagte artikler. Lykke til videre. Håper det ordner seg.

Vennlig hilsen helsesykepleier, ung.no