Er det psykisk misbruk?
Jente, 15
Eksempler på ting pappa har sagt/gjort: 1) skreket av full hals i bilen fordi mamma klarte å skrape den opp bittelitt, dette fikk lillebroren min til å gråte, og mamma til å storme ut av bilen. Da satt jeg og broren min der alene sammen, mens pappa kjørte videre, jeg så at han var sint. Han skrek enda en gang mens han slo i rattet, til tross for at han hadde sett hvordan alle reagerte. 2) truet med å hoppe ut av bilen i fart, vi kjørte IKKE fort og det var ikke farlig å gå ut av bilen, men veldig provoserende. 3) han mener jeg har blitt så utrolig frekk eller «syk» som han sa. Han ropte i stua at «hun er jo syk, vi har bare latt henne være slem og nå har hun blitt sånn» 4) sagt at familien vår er disfunksjonell flere ganger, jeg og broren min er sensitive barn, så bare tenk.. 5) fått meg til å føle på skyldfølelse for de minste ting Poenget er at jeg ikke vet om dette «godkjennes som psykisk misbruk. Jeg har ingen p snakke med dette om, og det gjør meg veldig trist.
Svar
Hei jente 15 år
Det høres ikke greit ut og jeg forstår at du blir fortvilet og lurer på hvordan du skal forstå det som faren din gjør og sier.
Jeg tenker at det du beskriver ikke er greit, og helt sikkert gjør deg og broren din veldig utrygge. Sånn som faren din oppfører seg og hva han har sagt i sinne er uheldig for dere.
Kanskje du kan få til å snakke med mamma om hvordan du synes det er når han oppfører seg sånn. Fortell henne at du blir utrygg, fortvilet og engstelig. Forhåpentlig så vil hun forstå og være god og støttende for deg.
Jeg vil også råde deg til å gå til helsesykepleier eller Helsestasjon for ungdom. Der kan du få støttesamtaler over tid og få mulighet til å snakke om hjemmesituasjon med en som kan forsøke å forstå det som skjer der og vurdere sammen med deg om det er behov for å søke hjelp for å få det bedre sammen.
Du kan også selv ta kontakt med Barneverntjenesten om du blir veldig engstelig og utrygg hjemme. De vil ta deg på alvor og kunne tilby hjelp til dere som familie. Du kan alltids ringe Alarmtelefon for barn og unge på tlf. 116 111. De er der for deg og hjelper deg gjerne!
Jeg har lagt ved flere artikler til deg og ber deg om å lese de og følge rådene som gis der.
Ta godt vare på deg selv! Jeg ønsker deg alt godt.
Vennlig hilsen psykologen
Besvart: 15.2.2019
Oppdatert: 15.2.2019
Fikk du svar på det du lurte på?
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål