Moren min har tatt penger fra min sparekonto

Hei

Det høres ut som du har opplevd et skikkelig tillitsbrudd i forhold til moren din. I følge vergemålsloven, som er en del av barneloven - har ikke foreldre lov til å bruke sine barns penger. I loven står det at du selv kan bestemme over pengene dine fra du er 15 år gammel.  

Jeg forstår godt at du ser på dette som et tyveri, ettersom moren din ikke fortalte at hun tok pengene dine. Jeg forstår også godt at du ønsker pengene dine tilbake, 10 000 kroner er mye! I tillegg tenker jeg at mamma, ved å betale tilbake, innrømmer at det hun gjorde var feil og dermed forsøker å gjenopprette tilliten mellom dere. Tipper dette ville gjort en forskjell for deg!

Om vi skal se dette fra din mors perspektiv, kan det tenkes at hun strever økonomisk. Trolig følte hun ikke at hun hadde noe valg da hun tok penger fra deg. Det ville være rart om hun gjorde det dersom hun egentlig hadde nok penger selv. Men uansett om det finnes gode forklaringer på at din mor tok penger er det ikke greit at hun ikke snakket med deg om dette på forhånd. Det er heller ikke greit at hun lar være å betale tilbake. Hvis foreldre har dårlig råd må de ta ansvar for dette på andre måter enn å ta penger fra barna. Moren din kan kontakte NAV for å få økonomisk rådgivning. I tillegg vil jeg anbefale deg og moren din sammen å lese en artikkel vi har laget her på ung som heter "Bekymrer meg over familiens økonomi - hva kan jeg gjøre?". Grunnen til at jeg anbefaler den til deg er at den har mange tips til hva både foreldre og ungdommer kan gjøre hvis de er i en vanskelig situasjon økonomisk.

Du skriver at du har mast om å få tilbake pengene dine i over et år nå, men at det ikke fører frem. Da syns jeg du bør forsøke å snakke med moren din på en annen måte! Kanskje du må appelere mere til følelsene hennes. Fortell henne at dette ikke bare handler om penger men også om tillitsforholdet mellom dere. Forsøk å tenke etter hvordan du har opplevd hele denne situasjonen. Kjenn etter hvilke følelser som vekkes i deg når du nå tenker på det som har skjedd. Føler du deg kanskje sveket? Lurt? Føler du deg urettferdig behandlet? Blir du lei deg av at mamma ikke er til å stole på? Det finnes mange slags følelser. Dette er bare noen forslag fra meg. Du må finne ut hva som passer for deg! Kanskje mamma forstår mer av en slik tilnærming enn at du bare ber om å få pengene tilbake?

Jeg ønsker deg lykke til, håper mamma etterhvert skjønner at dette er viktig for deg og at hun samarbeider med deg når det gjelder å betale tilbake. 

Vennlig hilsen familieterapeuten