Spørsmål og svar

Jeg har kanskje utviklet bulimi. Hva gjør jeg?

Jente, 16

Hei, Jeg tror jeg har utviklet spiseforstyrrelsen bulimi siden sommeren. Før jeg spiser noe som helst sjekker jeg hvor mye fett, kalorier, sukker osv. varen inneholder, og velger alltid den med laveste. Til daglig omgås jeg med "Tora", den eneste andre jenta på VG1 trinnet mitt, som går i klassen min.Tora er gjennomtrent, og ufrivillig sammenlikner jeg meg med henne hver dag. Siden skolestart har jeg vært usikker på linja jeg valgte, og i det siste har jeg stressa over hva jeg skal søke på VG2. Jeg sover 6t per natt, har ikke hatt lyst til å møte venninnene og blir fort tappet for energi. Etter å ha spist for mye,eller noe jeg vet ikke er "sunt" får jeg trangen til å kaste opp. Når jeg spyr, er det som jeg samtidig holder vekta, at jeg straffer meg selv for å ikke gjøre det like bra som Tora på skolen og ellers. Følelsen av brekningene blir psykisk rensende. Men, det er tungvindt og slitsomt. Tannemaljen blir skadet og jeg får ofte sure oppstøt. Jeg vil bli frisk, men hvordan?

Svar

Hei

Det er leit å høre at du har fått det så vanskelig. Det skal ikke være slik og du trenger hjelp nå, til å få snudd dette. Heldigvis finnes det god hjelp. Du er ikke alene om å streve på en slik måte. Svært mange ungdommer forteller om erfaringer som likner på dine. Jeg anbefaler at du går til noen voksne med det du forteller om her. Du kan enten snakke med foreldrene dine, slik at de kan følge deg til fastlegen. Du kan også gå direkte til fastlegen selv, eller oppsøke helsesykepleier på skolen og si fra om hvordan du har det. Du kan også vise spørsmål og svar her fra ung.no.

Jeg kan ikke si noe sikkert om diagnose siden jeg ikke har møtt deg, men det kan være at du er på vei inn i en spiseforstyrrelse. Det er en svært alvorlig sykdom og fordi den kan bli langvarig og farlig, er det veldig viktig å sikre ungdommer som står i fare for å utvikle dette, rett hjelp og støtte til å komme seg ut av det. 

Hos helsesykepleier eller fastlege vil du bli undersøkt og få hjelp til å komme videre. Det er veldig fint at du har et ønske om å bli frisk. Det kan være umulig å klare dette alene. For slike problemer du beskriver er det best å støtte seg til andre som kan hjelpe. Det er ikke meningen å stå alene med så alvorlige ting.

Jeg legger ved noen artikler du kan lese. 

Vennlig hilsen psykiatrisk sykepleier/familieterapeut

Besvart: 18.2.2019

Oppdatert: 18.2.2019

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål