Familien min har dårlig råd

Hei

Jeg skjønner at du er lei deg for at familien din har dårlig råd og at du dermed ikke får gjort nok av det du vil av shopping med venner, bytur eller kino. Det er ikke rart at du kan oppleve å bli flau ovenfor vennene dine hvis det er slik at de kan gjøre alle disse tingene uten problemer og så skjønner de ikke hvorfor ikke du kan være med. Vi mennesker er opptatt av å sammenligne oss med andre og vi vil gjerne passe inn og være lik og gjøre like ting, som de andre i gjengen. Dette behovet er helt naturlig og kanskje ekstra viktig i ungdomsåra. Er det kanskje sånn at du føler deg litt utenfor når du ikke kan være med? Det kan jeg forstå. Det er ikke gøy for foreldre å ha dårlig råd, og det er slitsomt for barna. Det er dessverre også sånn at dette er noe man snakker lite om. Nettopp fordi dette er noe man snakker lite om, så er det vanskelig å vite at andre har det sånn. Og så føler man seg som den eneste i verden med en sånn situasjon. Det kan være ensomt.

Men da kan jeg også fortelle deg at det er svært mange andre ungdommer som skriver inn til oss om at familien deres har dårlig råd og at de dermed ikke kan gjøre ting slik vennene deres kan. Jeg heier derfor på åpenhet! Hvis du tør å forsøke å snakke litt med vennene dine om familiens økonomi og at det er vanskelig for deg, tror jeg du bare ville oppleve å få støtte, og kanskje at andre deler at de kan ha det sånn de og. Ikke minst vil du merke at det absolutt ikke går ut over vennskapet deres. De er jo aller mest vennene dine fordi de liker DEG og den du er som person, ikke fordi du har så og så mye penger. Alle har vi våre sårbarheter og alle lever vi forskjellige liv med små og store utfordinger. Så ved at du er åpen om ting som kan være vanskelig i din familie tror jeg du vil oppleve at de andre også lettere åpner seg om sine ting. Kanskje vil det rett og slett knytte dere nærmere sammen? Det er verdt et forsøk:)

Du spør hva du kan gjøre for å hjelpe familien din til å få det bedre økonomisk. Først og fremst vil jeg si at det virkelig er flott at du tar initiativ til å gjøre noe når du og familien din har det vanskelig. De voksne har det største ansvaret selvsagt. Og det er ikke alt du kan gjøre noe med. Men det du kan gjøre er å forsøke å få deg en ekstrajobb! Når du er 14 er er det en fin tid å starte på. Du skriver at du er sjenert og ikke tror du kan klare det. Men det er mange ulike måter å jobbe på, og det er ikke sikkert du trenger å forholde deg til mange fremmede mennesker. Dessuten er det lurt å ikke la sjenertheten hindre deg i å få til det du vil. Ved å utfordre den vil du merke at den tar feil og at de fleste mennesker er hyggelige. 

Hva om du leter etter jobb i lokalmiljøet eller hos naboer? Du kan henge opp lapper på butikken, på skolen, postkontoret, biblioteket og så videre, der du skriver at du ønsker arbeid og hva slags type arbeid du ser for deg. Skriv gjerne litt om deg selv også. Ta deg en runde i nabolaget, og spør de du vet om som kanskje trenger hjelp til noe. Dette kan være å lufte hunder, måke snø, klippe plen, handle matvarer, passe barn/trilletur eller vaske biler.

Du finner mange gode tips om hvordan man kan finne jobber i artiklene: Du som søker jobb for første gang. og Under 18 og på jakt etter jobb. Kanskje du kan snakke litt med foreldrene dine om hvordan du opplever at du har lite penger? Kanskje kan pappa lære deg å ta vare på penger og spare til ting selv? Dette er god kunnskap å ha til senere. Og ved å få en eventuell ekstrajobb kan du med god samvittighet bruke egentjente penger på shopping og byturer med venner. 

Jeg håper dette var til hjelp og at det blir bedre snart! Og jeg legger ved et par artikler som kan gi flere tips. Lykke til:)

Vennlig hilsen familieterapeuten