Har lest journalen min og lurer på hva diagnosene jeg har fått betyr?

Hei, jente på 17 år!

Takk for spørsmålet ditt!

Skal svare så godt jeg kan på dette. Det jeg likevel råder deg til er at for å vite hva som ligger bak vurderingene akkurat i ditt tilfelle er det bare psykologen/psykiateren som har satt diagnosene som kan svare på. Jeg kan svare generelt.

1) Depresjon moderat, tilbakevendende. Depresjon betyr at man er deprimert/nedstemt, mange mister interesse for det de tidligere hadde interesse for, nedsatt energi - og at dette har vart i minst to uker. Depressive episoder deles opp i mild, moderat og alvorlig. Ved moderate depresjoner vil personen ha flere symptomer på depresjon enn en person som har mild depresjon - men ikke like mange og så alvorlige symptomer som en som har alvorlig depresjon. Det at det settes "tilbakevendende" betyr at personen har et mønster med flere depresjonsperioder før den aktuelle depressive episoden. Du kan lese mer om depresjon her.  

2) Psykisk ubalanse krisereaksjon blir gjerne satt som diagnose i en akuttfase der en person har opplevd noe som er såpass belastende/overveldende at denne hendelsen har midlertidig oversteget den personen det gjelder sin mestringsevne. Altså at det blir "for mye" på en gang. Hendelser som blir betegnet som kriser er litt avhengig av den enkelte sin opplevelse av det som har skjedd, den enkelte sin sårbarhet og den enkelte sine tidligere opplevelser. Det kan handle om alt fra livskriser fra "det normale livet" (oppleve samlivsbrudd/skilsmisse, måtte flytte, tape store pengesummer) til traumatiske kriser (oppleve død, overgrep, katastrofer, ulykker). 

3) Panikkangst handler om at en person får hyppige panikkanfall (2 eller flere på en mnd) og/eller går med stadig bekymring for å få et panikkanfall slik at dette endrer atferden til personen. For eksempel at personen ikke lenger tør å ta tog, fly, bil, gå på konsert eller gå på kjøpesenter eller lignende pga angst for å få panikkanfall. 

4) Dissosiative symptomer handler om at personen det gjelder kobler seg "fra" en del av seg selv i et gitt tidsrom - dette kan gjelde frakobling fra følelsene sine, identiteten sin, kroppen sin, sansene sine, hukommelsen sin. Dette skjer ikke bevisst men kommer automatisk hos personen. Det kan gjerne være i situasjoner der den det gjelder snakker om noe som føles overveldende. Kroppen kan da gå automatisk i et modus der personen det gjelder kan virke litt fjern, avkoblet, vanskeligere å kontakte, "i sin egen verden". Ordet "dissosiasjon" kan forstås som å "koble fra" - motsatt av "assosiasjon" som på sin side betyr å koble noe sammen. 

Håper dette var litt oppklarende for deg. Som sagt så råder jeg deg til å snakke med den som har skrevet journalnotatene/vurderingene for å få bedre forståelse av hva som ligger bak vurderingene for din del.

Ønsker deg masse lykke til! 

Med vennlig hilsen psykologen