Jeg vil bli noe i fremtiden. Nekter å la fortiden (mobbingen) knuse meg!

Hei jente 17 år.

Det er så bra at du skrev til oss! 

Vi er to svarere; unginfo og helsesykepleier.

Unginfo svarer først: 

Jeg forstår det er vanskelig å vite hva man vil bli. Et sted å starte er å tenke på hva du interesserer deg for: Er det noe du kunne tenke deg å lære mer om? Er det ting du vet du kunne tenke deg å gjøre mer av i fremtiden? Liker du å jobbe praktisk eller teoretisk? Er det viktigst for deg å bli rik? 

Jeg anbefaler deg å klikke deg inn på Jobbkompasset på utdanning.no. Klikk deg inn på ulike områder som høres interessant ut og finn yrker som passer. Du får informasjon om yrket, utdanningen, lønn og kan lese ulike intervjuer av mennesker som er i arbeid. Hvis du f.eks vet du vil studere økonomi, kan du klikke på "økonomi, kontor og administrasjon" for å finne yrkestitler som arbeider med dette. Kanskje du finner yrker og utdanninger som du ikke visste om? 

Helsesykepleier/helsesøster:

Det er så bra at du vil bli til noe! Og dette er ditt valg, det du vil! Det er suverent. 

Hvis du ikke har noen å snakke om mobbingen, anbefaler jeg at du finner en fagperson å snakke med. Da får du en mulighet til å fortelle hva som har skjedd, hva mobberne har sagt og gjort. Og da kan sette ord på tanker og følelser og det vil gjøre lettere å håndtere dem. Du vil bli bedre kjent med deg selv og du vil forstå deg deg selv på en ny måte, se deg selv i et nytt lys. Selvfølelsen blir sterkere, og du vil også bli tydeligere for de du har rundt deg, du vil ta plassen din, det rommet du fortjener! Og du vil ikke la noen pushe/mobbe deg, fordi de ikke vil komme i posisjon til å gjøre det. Du er allerede på vei, ser jeg.

Du kan snakke med helsesykepleier på skolen, en fagperson på helsestasjon for ungdom eller fastlegen. Noen helsestasjoner for ungdom har personell som er spesielt utdannet på dette med psykisk helse. Hvis det er vanskelig å forklare, kan du ta med utskrift/skjermbilde av det du har skrevet og svaret her. Da slipper du å si så mye til og begynne med. 

Nå er du 17 år. Selv om du kanskje fikk hjelp når du var yngre, er du allerede en annen person fordi du har utviklet deg, lært mer og du forstår mer. Det kan være at hjelpen du mottar nå vil hjelpe deg enda mer, enn tidligere fordi du forstår mer. 

Kanskje kan du også etterhvert utfordre din mor på det hun sier? Du kan for eksempel spørre henne om hun forstår hva det er hun sier til deg? Deretter kan du kanskje spørre henne om hvordan hun tror det hun sier kan hjelpe deg videre her i livet? Til slutt kan du spørre henne om hun har noe fint eller positivt å si, noe som kan hjelpe deg og støtte deg framover? Hvis hun ikke kommer på noe, kan du kanskje si til henne at hun da ikke trenger å si noe som helst om din fremtid, fordi denne vet hun ingenting om. Kanskje vil hun gjennom slike spørsmål forstå at hun ikke skal undervurdere deg og heller ikke legge sten til din byrde? 

Ta plassen din! Når man er sitt egentlige jeg bevisst, er stolt av den man er vil det synes på utsiden. Når man møter mennesker som tror på seg selv, er stolt av seg selv og som viser det, går de med rett rygg og møter blikket til de man møter og viser omsorg og vennlighet. Si til deg selv det du ville sagt til en venninne. Vær glad i deg selv! 

Snakk med helsepersonell!

Jeg håper dette er til hjelp for deg og jeg ønsker deg alt godt!

Vi håper dette svaret var til hjelp. Lykke til! 

Vennlig hilsen 

UngInfo i samarbeid med ung.no og helsesykepleier, ung.no 

UngInfo er et informasjonssenter for alle under 27 år.