Redd for muslimer

Hei

Takk for at du tar kontakt med ung.no. Det er ikke så rart at man blir redd for at det skal bli krig i verden, man kan lett få inntrykk av at det ikke er så langt unna hvis man følger med på nyhetsbildet. Det er heller ikke så rart at man kan bli redd for muslimer når muslimer generelt blir omtalt i negative vendinger og i sammenheng med terrorisme i mediene. Da kan det være lurt å minne seg selv på at nyhetene stort sett alltid viser fæle ting fordi det er det folk flest vil ha nyheter om. Vi er ikke like interessert i å høre om små søte barn og valper når det kommer til nyheter.

Når det er sagt så er det mye man kan gjøre for å prøve å slutte å være redd. Som oftest er det sånn at det man har kunnskap om er man mindre redd for enn det man ikke har kunnskap om. Du kan lese mer om islam, IS og innvandrere på store norske leksikon og Antirasistisk Senters skolenettside aldrimer22juli.no.

Det er også sånn at det finnes bra folk og ikke så bra folk innenfor alle kulturer og religioner. Muslimer er for eksempel like forskjellige fra hverandre som kristne er det. Trump er for eksempel kristen, det samme er Anders Behring Breivik. Det betyr ikke at alle kristne er som dem. De aller, aller fleste er helt vanlige folk som er redd for krig og ønsker å leve i fred og ro der de bor. Det samme gjelder muslimer. Det kan være greit å minne seg selv på når man blir redd for at tredje verdenskrig skal bryte ut.

Selv om du har opplevd at en bil med menn kjørte forbi dere og plystret på dere er det kanskje ikke sånn at du kan være sikker på at det var muslimer. Man kan som oftest ikke se på folk hvilken religion de tilhører, dersom de ikke bærer religiøse symboler. Dessverre har vi lettere for å legge merke til negativ oppførsel hos folk som ikke ligner oss selv.

Når det gjelder unge mennesker som stikker andre med kniv er det en helt annen sak. Ofte er det folk som er psykisk syk, og ikke får den hjelpen de har bruk for. Folk som kommer fra områder med krig har i tillegg opplevd helt andre ting enn det vi andre opplever, og noen ganger trenger de hjelp til å bearbeide de traumene krigen har påført dem. Dessverre er det ikke alltid sånn at de får den hjelpen.

Det kan også hende at det hjelper å snakke med voksne ansvarlige folk om frykten din. Hvis du har en fastlege du kjenner kan du prøve å snakke med denne, eller du kan snakke med helsesykepleier på skolen. Hvis det er vanskelig å snakke med helsepersonell så kan du prøve å snakke med kontaktlærer eller andre voksne du stoler på.

Håper dette hjelper litt, man skal slippe å gå rundt og bekymre seg om ting på egen hånd.

Lykke til!

Hilsen Antirasistisk Senter i samarbeid med Ung.no