Spørsmål og svar

Hvordan skal jeg forholde meg til min demente bestemor?

Gutt, 16

Hei! Jeg har en bestemor som har vært dement i noen år nå. Ho bor på sykehjem og ringer stadig. Ho spør alltid om noen kommer for å kjøre henne hjem snart, noe ingen skal. Når vi prøver å forklare ho at ho bor på sykehjem og ikke husker lenger bare nekter ho. Ho mener at ho ikke glemmer og at vi bare prøver å lure henne ogg ta pengene hennes. Det er umulig å argumentere med henne siden hun bare nekter og jeg klarer ikke å få samtalen over på noe annet. Det samme problemet gjelder alle andre i familien og ingen vet hva vi kan gjøre. Vi begynner å bli lei av den samme samtalen som ikke kommer noe vei og det frister svært lite å ta telefonen, men da får jeg dårlig samvittighet, i hvertfall når ho ringer og telefonen ringer over en lang stund. Hva kan jeg og familien gjøre?

Svar

Hei,

Fint at du tar kontakt!

Det er ikke så enkelt å forholde seg til en nær person som har demens. Ofte skyldes det at personen blir annerledes og kan skifte personlighet eller glemme mye. Mange demente kan også ha en annen virkelighetsoppfatning og ikke vedkjenne seg at de er syke. Jeg skjønner at det ikke er enkelt å vite hva man skal gjøre si og gjøre. Det høres ut som du er en omsorgsfull person som har lyst til å lytte til henne når hun ringer deg, det er en god egenskap å ha lyst til å være der for en som er syk. Det er likevel viktig at du føler at du kan ta telefonen når det passer for deg.

Det er ikke enkelt å gi klare råd på dette temaet fordi mennesker med dement er forskjellige og reagerer ulikt. Men jeg vil forsøke å råde deg ut fra det du forteller. Du skriver at dere ikke har lyktes i å realitetsorientere henne. Da kan det være lurt å prøve på noe annet. Det er ikke alltid man lykkes i å fortelle henne at hennes virkelighet ikke stemmer. Realitetsorientere for enhver pris kan gjøre at den demente blir sint, irritabel eller trekker seg unna.

Avledning er ofte en strategi som kan fungere i seg selv, men kanskje du/ dere må komme henne i forkjøpet, altså før hun begynner å fortelle om å bli hentet. Så dersom hun ringer deg kan du med en gang forsøke å lede samtalen gjennom å fortelle noe om deg selv eller noe nøytralt. 

Noe annet man kan gjøre er å si at "jeg skjønner at du av og til kjeder deg der du er, eller at det er ikke så rart at du ønsker deg hjem av og til". Dette kalles å bekrefte hennes følelser som kanskje er utrygghet, redsel, ensomhet. Du kan feks. si noe om når du kommer å besøker henne neste gang? "Jeg hadde tenkt å stikke innom.... Eller "Jeg skjønner at du vil bli hentet nå, men akkurat nå er jeg på skolen, med venner o.l". Det er helt ok å sette grenser for henne, men det kan kjennes lettere hvis man har gitt henne litt forståelse først. 

Jeg vil også råde til å snakke med personalet om bruk av mobiltelefon slik at dere kan lage noen regler for når den kan brukes. Da kan de kanskje få til en samtale med henne når hun vil ta en tlf., feks om at hun vil bort derfra. 

Håper dette kan være noe til hjelp for dere. 

Her finnes en nettside der de kan stille spørsmål hvis du ønsker mer utfyllende svar: https://nasjonalforeningen.no/demens/parorende-og-demens/ung-parorende/

 

Ønsker dere lykke til!

 

Hilsen

Psykolog i familievernet

 

Besvart: 7.4.2019

Oppdatert: 7.4.2019

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål