Spørsmål og svar

Pappa støtter meg ikke og jeg vil ikke bo hos han

Jente, 14

Hei jeg er en jente på 13 og blir snart 14. Jeg har to kilte foreldre, jeg bor hos pappa og mamma annen vær uke. For ca en måned siden fant jeg en jobb som jeg synes så veldig bra ut, den var for dem mellom 13 og 16. Denne uken var jeg hos mamma så jeg spurte hva henne synes om det. Hun sa at hun var kjempe stolt av meg som hadde funnet denne jobben selv, så jeg søkte om å få jobb på lørdager, Jeg har jo veldig lyst. Da jeg kom til pappa uken etter og hadde fortalt han at jeg hadde søkt om jobben, ble han skuffet og sa at det bare var noe dritt og ha hengende over seg hver eneste lørdag, han ba meg om og bare si opp så kunne jeg heller jobbe for hans firma. Derfor har nå mamma og pappa kommet i en diskusjon. Jeg har litt lyst til og flytte til mamma siden pappa alltid er så sta og jeg er temmelig lei av min stemor som er frekk mot meg og blikker meg. Men hos mamma er stefaren min, han er ikke så veldig hyggelig det er grunnen til at broren min flyttet til pappa. Hva skal jeg gjøre?

Svar

Hei

Det er fint å høre at du har funnet en jobb du er fornøyd med. Det er et stolt øyeblikk for mange når man får seg sin første jobb! Det høres ut som noe du ønsker deg og ser frem til. Du forteller at dine foreldre reagerte ulikt og at du er lei deg fordi din far ikke støttet deg slik du ønsket.

Det høres ut som dette har gjort deg usikker på om du ønsker å bo sammen med din far, samtidig er det ikke bare enkelt å bo kun hos din mor heller. Det hørtes ikke lett ut. Det er ikke alltid man går like bra overens med foreldrene sine. Når jeg leser det du skriver tenker jeg at det er lett å forstå at du ble skuffet over pappaen din. De aller fleste foreldre ønsker at sine barn skal ha det bra og ønsker tid sammen med de. Jeg vil anta at din far hadde blitt ganske trist dersom han skjønte at det er noe han (og kanskje stemor) gjør som påvirker om du vil bo der. Jeg lurer på om det kunne vært fint for han å høre hvordan du opplevde dette med jobben? At du blir skuffet for at han ikke støtter deg i noe du faktisk har gjort helt på egen hånd og ikke minst noe du selv ønsker og gleder deg over. Det er en viktig del av det å bli voksen å løse ting på egen hånd fremfor feks. at han ordner en jobb til deg. Jeg tenker også at det hadde vært fint for han å høre hvordan du opplever relasjonen til din stemor. Dersom han visste hvordan du opplever dette kunne han forsøkt å gjøre det bedre for deg.

Det er ikke lett når foreldre har partnere man ikke kommer på bølgelengde med, det høres ut som du har erfart det. I følge barneloven har du krav på å få si din mening om hvor du vil bo og i forhold til samvær. Barneloven sier også at det er i hovedsak barn som har rettigheter og foreldre som har pliktene. Du har rett til å få lov til å føle som du føler og bli elsket uansett. Dette betyr altså at din mening om dette må foreldrene dine forholde seg til.

Ved familievernkontoret der du bor kan de hjelpe deg bli hørt av dine foreldre. De kan også hjelpe foreldrene dine forstå hvordan du har det. De kan også hjelpe dere som familie snakke bedre sammen. Tenker du at du trenger noen å snakke med alene kan helsesøster eller sosiallærer på skolen være til nytte.

Håper dette er til nytte for deg noe på veien.

Jeg legger ved noen artikler du kan se nærmere på.

 

Lykke til!
https://www.ung.no/skilsmisse/3188_R%C3%A5d_til_deg_som_har_to_hjem.html

https://www.ung.no/problhjemme/2121_Hvordan_snakke_med_foreldre_som_ikke_forst%C3%A5r_deg.html

https://www.ung.no/rett/459_Barneloven.html

Hilsen psykolog i Familievernet

Besvart: 29.4.2019

Oppdatert: 29.4.2019

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål