Jeg vil egentlig ikke bytte klasse, men føler jeg må

Jente, 15

Hei jeg er en jente på snart 15. Jeg begynner i 10. til høsten. Helst siden 8. har jeg ikke hatt det så bra i klassen og nå har jeg egentlig vare en i klassen jeg er med og snakker med. De andre jentene er ikke så inkluderende, baksnakker veldig mye og har ikke helt samme interesser som meg så jeg og vennen min har «meldt oss litt ut». I 8. tenkte jeg mye på å bytte skole eller klasse, men gjorde det ikke fordi da kom venninnen min til å bli igjen «alene» i klassen. Nå skal hun kanskje bytte klasse fordi jeg er den eneste hun snakker med i klassen og det er tydeligvis ikke nok. I den klassen hun tenker å bytte til går de fleste vennene mine, men jeg kan ikke bytte til den klassen da de har andre valgfag enn meg osv. Jeg prøvde å si dette til mamma da jeg synes det er veldig trist, men hun ble bare sur og sa at det er min feil at jeg har «meldt med ut». Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. Jeg vil egentlig ikke bytte, men føler jeg må nå. Hjelp

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei!

Det er synd at det er et lite inkluderende jentemiljø i klassen du går i. Sannsynligvis er du ikke den eneste som opplever det slik. Du har en venn som også kjenner det slik og hun vil nå bytte klasse.

Det skal noen ganger ganske mye til for at man får bytte klasse. Det skal være plass i klassen og skolen skal tenke at det er til det beste for den eleven som skal bytte, og for den nye klassen. Å bytte klasse er ikke noe man har krav på, men man kan søke. For å søke om å bytte klasse må du ta kontakt med rektor.

Kanskje er det bedre å starte med å snakke med læreren din om klassemiljøet. Det er lærerens ansvar at alle trives i klassen. Dersom det ikke er slik må man gjøre tiltak for at elevene skal trives bedre. Ta en prat med læreren din om hvordan du har det i klassen. Legg vekt på dine opplevelser om at jentene ikke er så inkluderende. Skriv gjerne ned situasjoner der du opplever det, da er det lettere å huske og å fortelle.

Det er sikkert vondt for deg at mamma ikke forstår deg. Du ville snakke med henne fordi du var lei deg, men hun klarte ikke å ta i mot det du sa akkurat da. Jeg synes du skal snakke med mamma igjen. Det er ikke alltid at foreldre tar ting så alvorlig som barn og ungdom. Men siden dette er viktig for deg synes jeg du skal prøve igjen. Kanskje du kan vise henne spørsmålet ditt til oss? Vis henne gjerne svaret mitt også.

En annen mulighet er å snakke med helsesykepleier på skolen eller på helsestasjon for ungdom der du bor. Helsesykepleier kan hjelpe deg med å ta dette opp med lærer eller rektor. Det kan uansett være godt for deg å sette ord på tankene dine til helsesykepleier. Når man setter ord på det som er vanskelig kan man få det bedre.

Jeg håper dette var til hjelp for deg!

Vennlig hilsen helsesykepleier

Besvart: 7.5.2019

Oppdatert: 7.5.2019