Reagerer sterkt på lukter og lyder fra pappa - hva kan jeg gjøre?

Hei

Jeg forstår at det er strevsomt for deg å få så mye aggresjon over din fars lyder og lukter, når du egentlig er veldig glad i han og ikke vil lage dårlig stemning. Men så er det så vanskelig å ikke la seg irritere! Jeg kjenner meg igjen i dette selv.

Du skriver om noe som faktisk er ganske vanlig, og spesielt opptrer det i pubertetsalder. Mange ungdommer forteller at de kan reagere med avsky og sinne av å høre lyder/kjenne lukter fra de andre i familien som de bor sammen med, som de er tett på. Mange ungdommer forteller at de syns det er verre med lyder fra familiemedlemmer og folk de er nære, enn fra fremmede. Kjenner du deg igjen i en slik beskrivelse?

Hvis vi ser på dette fra naturens side er det å mislike og ta avstand fra foreldre, ganske nyttig når man blir ungdom. I puberteten starter en mental og følelsesmessig prosess med å løsrives fra familien sin. I ungdomstiden er det meningen at du i større og større grad skal skape deg ditt eget liv og gjøre deg klar til å stå på egne ben. En typisk ting som da skjer er at du  rett og slett tar avstand fra og misliker dem med det mål om at du skal ønske å flytte hjemmefra etterhvert. Jeg vet ikke om dette gir mening? Men hvis man var like nært følelsesmessig knyttet til foreldrene sine som man var da man var 5 år, ville man kanskje aldri flyttet ut. Og nye familier ville ikke skapes. Så det har en hensikt fra naturens side at ungdommer føler en viss avsky/avstand til foreldrene sine. Det vil trolig gå over. Og husk at innerst inne er du jo like glad i faren din (slik du påpeker) selv om lydene hans irriterer deg. Det tror jeg at han vet!

Du har også rett i at det finnes en lidelse som heter misofoni. Kort fortalt handler det om at man får en unormalt sterk følelsesmessig reaksjon på lyder, i det autonome nervesystemet som styrer kroppsfunksjoner som puls, åndredrett og svette. Forskere fra flere fagmiljøer jobber med å finne mer ut av hva som skjer i hjernen til de som reagerer sterkt på spesielt lyder fra andre mennesker rundt seg. Hvis du er interessert i å lese mer om akkurat dette, kan du følge denne linken fra forskning.no.

Jeg kan selvsagt ikke konkludere med om du lider av misofoni eller ikke, det er noe du kan gå til legen din og snakke mer om, og det vil jeg oppfordre deg til å gjøre. Men det jeg kan forsøke å si litt om er hva som kanskje kan hjelpe deg. 

For du kan jo ikke endre på faren din. Så du må finne måter å kontrollere irritasjonen din - eller redusere støyet på. 

Kanskje er ørepropper et godt hjelpemiddel under middagen? Ettersom du trekker frem din fars spiselyder som et problem. Eller kan du bruke musikk (med høretelefoner eller propper)? Da stenger du både lyder ute og du hører på musikk du liker, som gjør deg mer glad og rolig. Musikk har jo en god effekt på humøret og på følelsene våre.

Ellers vil jeg oppfordre deg til å snakke med faren din om hvordan du har det, uten å nødvendigvis kritisere han og lydene han lager. Du kan forklare at akkurat nå er du inne i en periode hvor du er veldig overfølsom for lyder og lukter, og at du trenger litt ekstra forståelse fra han. Fortell at det ikke handler om at du er sint på eller misliker han, det kan være fint for din far å høre. Tenk etter om det er noe han kan gjøre for å hjelpe deg og be om det på en respektfull måte. Istedenfor å si:

"Du smatter så j...lig når vi spiser!! Kan du slutte!"

kan du kanskje heller si:

"I det siste har jeg vært så utrolig sensitiv for lyder og lukter. Jeg vet ikke helt hvorfor men sånn er det bare nå. Så jeg lurte på om det er greit at jeg går fra bordet så fort jeg er ferdig med å spise? Eller at jeg bruker ørepropper når vi kjører bil? Det hadde vært fint om jeg fikk forståelse for det av deg."

Du trenger ikke bruke mine ord, du kan finne dine egne. Men jeg håper du forstår poenget. Jeg håper du vil få forståelse av din far dersom du snakker med han. Jeg håper dette var til nytte for deg. Lykke til videre. 

Vennlig hilsen familieterapeuten