Pappa peller seg i nesa og lager spiselyder. Det irriterer meg,

Hei

Jeg forstår at det er strevsomt for deg å bli så irritert over pappas lyder, og det at han peller seg i nesa. Du skriver at du er kjempeglad i han og jeg skjønner at du ikke egentlig vil lage dårlig stemning. Men så er det så vanskelig å ikke la seg irritere! Du er absolutt ikke alene om å ha det sånn. Vi får faktisk ganske ofte lignende spørsmål her på ung fra andre som har det på samme måte med foreldrene sine. Og jeg kjenner meg igjen i dette selv.

Du skriver altså om noe som faktisk er ganske vanlig, og spesielt opptrer det i pubertetsalder. Mange ungdommer forteller at de kan reagere med avsky av å høre lyder/kjenne lukter, eller se ting de andre i familien gjør. Mange ungdommer forteller at de syns det er verre med lyder fra familiemedlemmer og folk de er nære, enn fra fremmede. Kjenner du deg igjen i en slik beskrivelse?

Hvis vi ser på dette fra naturens side er det å mislike og ta avstand fra foreldre, ganske nyttig når man blir ungdom. I puberteten starter en prosess med å ville løsrive seg fra familien sin. I ungdomstiden er det meningen at du i større og større grad skal skape deg ditt eget liv og gjøre deg klar til å stå på egne ben. En typisk ting som da skjer er at du rett og slett tar avstand fra og misliker dem med det mål om at du skal ønske å flytte hjemmefra etterhvert. Jeg vet ikke om dette gir mening? For hvis man var like nært følelsesmessig knyttet til foreldrene sine som man var da man var 5 år, ville man kanskje aldri flyttet ut. Og nye familier ville ikke skapes. Så det har en hensikt fra naturens side at ungdommer føler en viss avsky/avstand til foreldrene sine. Det vil trolig gå over. Og husk at innerst inne er du jo like glad i pappaen din (slik du påpeker) selv om ting han gjør, og lydene hans irriterer deg. Det tror jeg at han vet!

Ellers kan jeg fortelle deg at det finnes en lidelse som heter misofoni. Kort fortalt handler det om at man får en unormalt sterk følelsesmessig reaksjon på lyder, i det autonome nervesystemet som styrer kroppsfunksjoner som puls, åndedrett og svette. Forskere jobber med å finne mer ut av hva som skjer i hjernen til de som reagerer sterkt på spesielt lyder fra andre mennesker rundt seg. Hvis du er interessert i å lese mer om akkurat dette, kan du følge denne linken fra forskning.no.

Jeg vet selvsagt ikke om du har misofoni eller ikke, det er noe du kan gå til legen din og snakke mer om hvis dette fortsetter å være et stort problem for deg. Men det jeg kan forsøke å si litt om er hva som kanskje kan hjelpe deg. 

Lydene pappa lager er ikke så lette for deg å gjøre noe med. Så da handler det vel mer om hvordan du kan finne måter å kontrollere irritasjonen din på. Kanskje er ørepropper et godt hjelpemiddel under middagen? Ettersom du trekker frem din fars spiselyder som et problem. Eller kan du bruke musikk (med høretelefoner eller propper)? Da stenger du både lyder ute og du hører på musikk du liker, som gjør deg mer glad og rolig. Musikk har jo en god effekt på humøret og på følelsene våre. Hva tror du familien ville si til det? Du kan delta i samtalen selv om du har musikk i ørene, dersom du har det ganske lavt. Du kan også be om å få gå fra bordet ganske raskt etter at du er ferdig med å spise.

Ellers vil jeg oppfordre deg til å snakke med faren din om hvordan du har det, både med det at du ikke liker at han peller seg i nesa og med det at du har en sensitivitet for lyder. Du trenger ikke kritisere han. Du kan forklare at akkurat nå er du inne i en periode hvor du er veldig overfølsom for ting han gjør og for lyder han lager og at du trenger litt ekstra forståelse fra han. Fortell at det ikke handler om at du er sint på eller misliker han, det kan være fint for din far å høre. Tenk etter om det er noe han kan gjøre for å hjelpe deg og be om det på en respektfull måte. Og hvordan gjør du det?

Jo, snakk ut ifra deg selv uten å kritisere han. Så når det gjelder at han peller seg i nesa kan du f.eks si at nå som du har blitt eldre kan du tenke at det er ekkelt å se på og at du vil at han skal respektere det. Det tror jeg nok at han gjør. Han trenger å minnes på at du begynner bli voksen og at du ser på han med litt andre øyne enn før. Det går nok helt fint om du sier ifra! Det samme med lydene. Snakk ut ifra deg selv. Så istedenfor å si:

"Du smatter så j...lig når vi spiser!! Kan du slutte!"

kan du kanskje heller si:

"I det siste har jeg vært så utrolig sensitiv for lyder. Jeg vet ikke helt hvorfor men sånn er det bare nå. Så jeg lurte på om det er greit at jeg går fra bordet så fort jeg er ferdig med å spise? Eller at jeg bruker ørepropper? Det hadde vært fint om jeg fikk forståelse for det av deg."

Du trenger ikke bruke mine ord, du kan finne dine egne. Men jeg håper du forstår poenget. Jeg håper du vil få forståelse av pappa dersom du snakker med han. Jeg håper dette var til nytte for deg. Lykke til videre. 

Vennlig hilsen familieterapeuten