Tvangsinnleggelse i psykisk helsevern

Hei jente 18 år!

Dette er spørsmål som det er vanskelig å svare på. Grunnen er at det kan være flere grunner til tvangsinnleggelse. Vurdering av hvordan regler en har ved tvangsinnleggelse kan variere i stor grad. 

Utgangspunktet for bruk av tvangsinnleggelse er at pasienten må ha en alvorlig psykisk lidelse hvor det er fare for liv og helse. I utgangspunktet skal frivillig psykisk helsevern være forsøkt. 

Det er flere måter det gjennomføres tvunget psykisk helsevern på. Noen legges inn til døgnopphold. Da må pasienten oppholde seg på institusjonen og kan holdes mot sin vilje. Ved rømming kan pasienten hentes av politiet. 

Noen får også tvunget vern uten døgnopphold. Da må de regelmessig møte til behandling på sykehus eller distriktpsykiatriske senter (DPS). Her kan ikke pasienten holdes tilbake mot sin vilje. Men hvis pasienten ikke møter til behandling kan en hentes med bistand fra politiet.

Den tredje varianten er når pasienten legges inn til tvungen observasjon. Da kan pasienten holdes tilbake i 10 dager slik helsepersonell får vurdert om kriterier for tvungent psykisk helsevern er tilstede. Dette kan også forlenges dersom kontrollkommisjonen godtar.

Det er tre viktige prinsipper for bruk av tvang i psykisk helsevernlov. Nødvendighetsprinsippet, tvang og restriksjoner skal kun gjennomføres når det er strengt nødvendig. Medbestemmelseprinsippet, pasienten har rett til å påvirke sin hverdag. Og Forholdsmessighetsprinsippet, tiltaket kan bare gjennomføres dersom de gir en så gunstig virkning at det klart oppveier ulempene. 

Dersom du er over 18 år kan ikke foreldre få informasjon uten at du samtykker til det. Det er sjelden man er innlagt på tvang over lange perioder og en ønske ikke bruke tvang mot pasienter der det ikke er helt nødvendig. Ønsket er at pasienter som trenger hjelpen skal få god hjelp til å klare seg selv. 

På siden helsenorge.no og helsedirektoratet.no kan du finne utfyllende informasjon om tvunget psykisk helsevern. 

Jeg håper dette var til hjelp for deg! 

Hilsen psykolog, ung.no