Sliter med smerter i brystet etter panikkangstanfall. Har dødsangst.

Hei

Det du sliter med av brystsmerter er helt normalt å oppleve etter å ha hatt et panikkanfall. Smertene kommer ikke av at det er noe galt med hjertet, men heller fordi du er så redd for at det skal være noe galt at du sjekker og følger med de minste signaler fra kroppen hele tiden.

Du skriver her at du er redd for å dø og at du tenker mye på døden. Det du sliter med minner en del om det som kalles for dødsangst. 

For de fleste er det en ubehagelig tanke at vi alle en gang skal dø. Døden har derfor vært et viktig tema og noe som har opptatt mennesker til alle tider, noe som blant annet gjenspeiles i filosofi, religion, litteratur, kultur, poesi, film osv. Med andre ord er du ikke alene om å være opptatt av døden som tema.

Mye i livet er usikkert, og på sett og vis er det eneste sikre i livet at vi alle en gang skal dø. Hva som skjer etter døden er også et spørsmål det ikke finnes noe svar på. Med andre ord bekymrer du deg for noe du ikke kan unngå, og grubler over spørsmål du ikke kan få noe svar på.

De reaksjoner du beskriver når tanker rundt døden overmanner deg har mange fellestrekk med symptomer

Symptom er en opplevelse av at noe er unormalt med en selv, for eksempel kvalme, svimmelhet, smerter, angst.

Tanker påvirker følelser, og noe  og av det fine med å være menneske er at vi kan påvirke vår enge tankegang og dermed påvirke våre egne følelser (f.eks. angst) og vår atferd. For å illustrere dette så anbefaler jeg at du låne eller kjøper en bok som heter "Sjef i eget liv". Denne er skrevet at psykiater Ingvard Wilhelmsen fra Bergen. Denne boka omhandler hvordan mennesker forholder seg til bekymringer og igjen utvikler angst eller frykt for slike bekymringer. Du er bekymret/angstfull for døden, og du vet at du skal dø. Men du kan faktisk legge vekk denne bekymringen, men da må du BESTEMME deg for å legge den vekk. Bestemme deg for at dette er noe som du ikke vil tenke på eller la påvirke dit eget liv. Døden er noe som vi ikke kan forutse, samtidig som alle levende individer skal dø. I ditt tilfelle så tenker jeg det vil være viktig å ta et VALG om å ikke fokusere på døden da dette ikke er noe du får gjort noe med i dag.

Poenget er at det ikke er noen vits i å bekymre seg over ting eller situasjoner som du ikke kan gjøre noe med  da dette kun innskrenker din livskvaliteten. Forsøk heller å være bekymret for ting du kan gjøre noe med. Ting som du kan påvirke. Det er mange ting vi må akseptere i livet (for eksempel at vi en gang skal dø), men mye kan også endres. En viktig oppgave i livet er derfor å se hva som kan endres, og hva vi ikke kan gjøre noe med og derfor må akseptere som best vi klarer.

Det å få snakket  om de konkrete tankene som utløser dødsangsten er noe mange opplever som nytte av fordi det kan gjøre tankene tilgjengelig for en mer "objektiv" vurdering. Angst og bekymringstanker har også en tendens til å forsterkes ved at man holder vanskene for seg selv. Det å få satt ord på dette til en annen som ikke blir like engstelig, kan derfor bidra til å hjelpe deg å få noe mer distanse til tankene og nye perspektiver som kan endre din måte å tenke rundt døden på.

Jeg ønsker deg i alle fall lykke til framover, og håper at din dødsangst blir mindre og mindre etter som tiden går. Jeg er enig med Wilhelmsen i at det er tungvint å skulle bruke energi på bekymringer for forhold som en ikke kan gjøre noe med. Døden er vel nettopp et slikt forhold? Jeg håper at du snakker med fastlegen din og/eller med helsesykepleier om dette.  om dette. Jeg vil anbefale deg å lese selvhjelpsbøker av Ingvard Wilhelmsen som omhandler dette temaet. Hvis du vil vite litt om hans bøker kan du sjekke ut denne linken Livet er et usikkert prosjekt.

Jeg legger ved noen artikler her til deg som jeg tror du vil ha god nytte av å kikke litt på.

Med vennlig hilsen psykologen