Lurer på om hun sliter med tvangstanker. Beskriver dødsangst.

Hei

Så bra du skriver hit til oss her i ung.no!

Vi alle kan av og til tenke slik du gjør, at hvis man ikke gjør slik eller slik så kan det skje noe fælt. Dette kalles for tvangstanker.

Tvangstanker er angsttanker som komme igjen og igjen, og som gjerne omhandler slike tema som du forteller at du sliter med. At noen skal dø, at man skal gjøre noe man ikke ønsker osv.

Det som hjelper mot vanskelige tanker, følelser og tvangstanker er å snakke med noen om disse tankene. Mitt råd til deg er at du snakker med f.eks dine foreldre og helsesykepleier, enten på skolen der du går eller ved nærmeste helsestasjon, om det du sliter med av tvangstanker. Vis gjerne de du snakker med det du har skrevet her til oss i ung.no.

Du skriver også her at du tenker masse på døden og at du gruer deg og er redd for at noen av dine nære skal dø. Jeg tenker derfor at du også kan slite med det som gjerne kalles for dødsangst. Når det gjelder dødsangst så kan jeg fortelle deg litt om denne typen angst og komme med noen råd til deg.

Dødsangst er en reell følelse. Alle mennesker skal dø, og dette er noe alle er klar over. Dødsangst kan også oppstå i andre sammenhenger (men er mest hyppig tidlig i livet, i barne/ungdomsårene), men dette avtar stort sett med årene.

Det handler for de fleste om å kunne på en eller annen måte lære seg å forsone seg med tanken på at vi alle en eller annen gang skal dø, slik at denne tanken ikke skaper så mye angst for en. Dette høres det ut som du har behov for å få hjelp til.

Det å få snakket om dette problemet med noen voksne, få snakket om de tankene som utløser dødsangsten, er noe som hjelper de aller fleste.

Angsten blir ofte sterkere av at personen holder dette for seg selv. Den øker liksom i omfang på denne måten. Det å få satt ord på dette til en person som ikke blir like engstelig selv, er derfor med på å hjelpe ungdommen til å få noe mer distanse til problemet.

Jeg har lyst å referere en psykiater fra Bergen, Ingvard Wilhelmsen. Han har skrevet en bok om kognitiv terapi som heter "Sjef i eget liv". Denne boka er nok ganske tunglest (mye fagspråk), men i denne boka tar han for seg hva bekymringer gjør med mennesker. Han sier blant annet at det ikke er noen vits i å bekymre seg for ting som en ikke kan gjøre noe med. Slike bekymringer fører til angst og problemer. Dette har han nok også rett i. Han sier videre at det er et VALG å velge å bekymre seg.

Døden er noe alle kommer til å oppleve. Døden kan ikke forhindres. Wilhelmsen mener følgelig at det er bortkastet energi å være bekymret for døden. Den kommer en gang uansett. Han mener at det er viktig å velge å ikke bekymre seg over forhold som en ikke kan gjøre noe med. Å velge seg vekk fra angst kan høres svært forenklet ut, men Wilhelmsen mener likevel at dette handler om et valg. Han mener ikke at det er enkelt å komme ut av slike vanskelige angstproblemer, men han mener at personen må innse at det handler om valg. Når en først har valgt å ikke overfokusere på dødsangst, så trenger en å "øve seg" til å avlære seg en angst som i hans øyne er bortkastet energi. I ditt tilfelle så tenker jeg det vil være viktig å ta et VALG om å ikke fokusere på døden eller hva som skjer etter døden, da dette ikke er noe du får gjort noe med!

Ikke gå alene med vanskelige tanker og følelser. Snakk med dine foreldre og med helsesykepleier. Håper at mine tanker og råd er til hjelp for deg!

Jeg legger ved noen artikler her til deg som du kan kikke litt på. Ønsker deg masse lykke til videre!

Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no