Når du får et angstanfall, tror kroppen at du er i stor fare. Ofte stemmer ikke dette med virkeligheten, men reaksjonen kan føles overveldende likevel.

Gutt sent i tenårene ser ukomfortabel ut i et bymiljø.
ANGST: Symptomer på angst er for eksempel: økt hjertebank, raskere pust, svetting, klamme hender, trykk i brystet, kvalme, hodepine, nummenhet, klump i halsen og skjelving i kroppen. (Foto: Daryl Parada/Pexels)

Enkelt forklart er angstfølelse det samme som å være redd for eller frykte noe. Ordet "angst" brukes ofte om irrasjonell frykt – altså når frykten er ulogisk eller overdreven i forhold til situasjonen.

Symptomer på angst er for eksempel:

  • Økt hjertebank
  • Raskere pust
  • Svetting
  • Klamme hender
  • Trykk i brystet
  • Kvalme
  • Hodepine
  • Nummenhet
  • Klump i halsen
  • Skjelving i kroppen

Dersom man opplever angst over tid er det også vanlig å oppleve konsentrasjonsvansker, søvnproblemer, rastløshet, tristhet, tretthet og generell uro.

Ulike typer angstlidelser

Det finnes ulike former for angst. Selv om du merker at du sliter med noe av det som blir nevnt nedenfor, så trenger du ikke å ha en angstlidelse av den grunn.

For å ha en type angstlidelse må du oppfylle flere ulike diagnosekriterier, som blir utredet hos psykolog eller lege.

Generalisert angstlidelse (GAD)

Denne type angst er forbundet med store bekymringer for det meste som skjer i hverdagen.

Personer med GAD har mange, sammensatte bekymringer stort sett hele tiden som ikke er knyttet til spesifikke situasjoner. Andre vil kanskje kommentere på at de er «overbekymret».

Fobier er også angst

En fobi er en intens frykt/angst for spesifikke situasjoner eller ting. Det er vanlig å dele inn fobier i tre ulike kategorier:

  1. Spesifikk/enkel fobi. For eksempel angst for trange rom, heis, tannlege, slanger, edderkopper, høyder, fly, fugler, sprøyter eller ander spesifikke ting. Angsten vil da bare være til stede dersom det man er redd for er til stede.
  2. Sosial fobi kalles også for sosial angst. Dette er en fobi der den som har det bekymrer seg overdrevent mye for hvordan andre vil dømme dem i sosiale situasjoner. Det er ofte svært krevende å holde presentasjoner, muntlig eksamen eller på andre måter få oppmerksomhet.

    Noen med sosial fobi klarer nesten ikke å være sammen med andre når angsten er på det verste. Hovedbekymringen er ofte å dumme seg ut eller å si noe feil foran andre.
  3. Agorafobi. Personer med denne fobien er redd for steder der det er vanskelig å trekke seg unna eller å få hjelp. Typiske situasjoner å bli redd for kan være på konserter, steder med mye folk, kollektiv transport, åpne plasser, å være langt borte fra hjemmet, langt borte fra sykehus, alene på fjellet, i skogen eller i utlandet.

Post traumatisk stresslidelse (PTSD)

Etter en traumatisk eller rystende hendelse (noe som er svært skremmende og overveldende), kan noen utvikle PTSD som følge av dette. Dette skjer ved at man får en langvarig reaksjon på det man har opplevd.

De fleste som har opplevd noe traumatisk og svært skremmende utvikler ikke PTSD.

Kjennetegn ved PTSD er intense minner/flashbacks, mareritt, søvnproblemer, uro, irritabilitet, skvettenhet og unngåelse av tanker, personer eller steder som minner om hendelsen.

Tvangslidelser

En tvangslidelse er en kombinasjon av tvangstanker og tvangshandlinger, der tvangshandlingene blir gjennomført for å unngå å få angst.

Et eksempel på en tvangshandling kan være at du tenker at du må gjøre noe i en spesifikk rekkefølge eller mønster – ellers så skjer det noe galt. Du kan lese mer om tvangslidelser i artikkelen nedenfor:

Panikklidelse

Et panikkanfall kjennetegnes av en plutselig og intens redsel, som eskalerer fort.

Dersom du etter en slik hendelse gjentatte ganger får panikkanfall og begynner å unngå steder eller situasjoner pga. angsten for å få nye panikkanfall kan det hende du har utviklet en panikklidelse.

Les mer om panikkanfall og symptomer i artikkelen nedenfor:

Når blir angst et problem?

Det er helt vanlig med vanskelige perioder gjennom livet. Det å oppleve perioder med mye engstelse og bekymring er ikke uvanlig, og mange trenger ikke å oppsøke hjelp for angst fordi problemene går over av seg selv.

Det er også viktig å vite at psykiske plager og psykiske lidelser ikke er det samme. Det er for eksempel vanlig å grue seg ganske mye for å holde presentasjoner eller å gå på jobbintervju – men du har ikke en sosial angstlidelse, selv om du gruer deg til slike ting.

Noen plager kan du også gå gjennom hele livet med uten at du nødvendigvis må gjøre noe med det. Dersom du er redd for å ta heis kan du fint leve med dette ved å tenke at «det er helt greit for meg å ta trappene».

Men dersom du merker at livet blir veldig begrenset eller preget av angst, så trenger du gjerne å oppsøke hjelp.

Eksempler kan være dersom du merker at du ikke klarer å gå på skolen, på jobb, være med venner, gå i butikken, holde på med hobbyer, reise på ferie eller på andre måter ikke får levd det livet du ønsker på grunn av angst.

Få hjelp til å takle angsten

Opplever du utfordringer knyttet til angst, kan du ta kontakt med følgende for å få hjelp:

Er du under 18 år, er det gratis å få psykoterapeutisk behandling. Etter 18 år, betales egenandel på vanlig måte.

Det er viktig å vite at det finnes god hjelp for alle typer angstlidelser. Angst er heller ikke farlig – men kan være veldig ubehagelig og vanskelig for dem som opplever det.

Skrevet av Psykolog Karen Fadnes Brattebø

Sist oppdatert: 03.10.2019

Offentlig og kvalitetssikret
Gutt sent i tenårene ser ukomfortabel ut i et bymiljø.
ANGST: Symptomer på angst er for eksempel: økt hjertebank, raskere pust, svetting, klamme hender, trykk i brystet, kvalme, hodepine, nummenhet, klump i halsen og skjelving i kroppen. (Foto: Daryl Parada/Pexels)
Fikk du svar på det du lurte på?
Les også

Sosial angst eller bare sjenert – hva er forskjellen?

Føler du deg nervøs og anspent rundt andre? Det er vanlig å være sjenert, men når det er til hinder i hverdagen kan det utvikle seg til sosial angst.

Jente i begynnelsen av tenårene ser ned mot kameraet og holder hånden opp for å hindre at fotografen kommer nærmere.

Hva er BUP?

På BUP får du hjelp når du har det litt ekstra vanskelig. Du får selv være med å bestemme hvordan du får hjelp som passer deg.

Jente prater med en psykolog (colourbox.com)

Er tvangstanker normalt?

Visste du at nesten en av fire har en lett grad av tvangslidelse? For noen blir tvangen likevel så alvorlig at den tar fullstendig kontroll over hverdagen.

Mørkhåret jente i slutten av tenårene ser betenkt ut.

Hvorfor får noen panikkangst?

Alle kan oppleve panikkanfall. Det er veldig ubehagelig, men ikke farlig. Det er likevel lurt å søke hjelp om du føler at panikkanfallene styrer livet ditt.

Jente i begynnelsen av tenårene med hijab ser nedstemt ut.

Hvorfor hjelper det å snakke med noen?

Hvis du har det vanskelig, får du ofte råd om å snakke med noen. Men hvorfor hjelper det egentlig, og hvordan kan du komme i gang?

Aktuelt

Skal du fjerne hår eller ikke?

Du bestemmer selv om du vil fjerne hår på kroppen og i ansiktet eller ikke. Her får du noen tips og råd om hårfjerning.

Tegning av gutt på badet som har barbert seg på halve kroppen. Illustrasjon: ung.no

Alarmtelefonen har døgnåpen chat

Utsettes du for vold, trusler, overgrep eller omsorgssvikt? Trenger du noen å snakke med? Du kan chatte med Alarmtelefonen for barn og unge hele døgnet.

Holder mobil med Alarmtelefonen 116111 åpent (foto: ung.no)

Små og store penisplager

Svie, nupper, blemmer eller kløe? Plager med penis som ikke har vært der før? Noe er helt ufarlige og forsvinner av seg selv mens annet bør kanskje vurderes av lege.

HJELP?! Noe ukjent som skjer i underlivet? Gradvise forandringer som skjer i ungdomstiden er som oftest helt normal. Foto: Colourbox