Hva er angst?
Angst er veldig ubehagelig, men det er ikke farlig. Les mer om ulike former for angst, symptomer og hva som kan hjelpe hvis du opplever mye angst i hverdagen.
Angst er en alarmreaksjon i kroppen.
Nesten alle kan og skal kunne kjenne på angst, fordi det er en normal del av det å være et menneske. Men for noen blir det til et vedvarende problem.
Hvorfor får vi angst?
Grunnen til at mennesker opplever angst henger sammen med utviklingen vår – og hvordan hjernen jobber for overlevelse.
Angst er designet for at vi skal kunne unngå noe som kan være farlig for oss. Det gjør oss forsiktige, og sørger for at vi ikke risikerer for mye.
Samtidig er det mye i det moderne samfunn som utløser angst, uten at det er livsfarlig. Noen ganger kan hjernen vår sette i gang alarmreaksjoner bare noe minner om noe som kan være farlig.
Angst og frykt
Forskjellen mellom angst og frykt er at angst er en reaksjon og opplevelse i kroppen, mens frykt er en følelse.
Frykt er ofte rettet mot noe konkret, mens akkurat hva du har angst for kan være vanskeligere å få tak i.
Det er ikke alltid vi skjønner hvorfor vi får høy puls eller blir stressa, altså hvorfor vi får angst, men det ligger ofte en frykt bak. Vi kan også kalle angst for en irrasjonell frykt – altså en frykt som det ikke gir mening at du har.
Det gir for eksempel mening å være forsiktig med giftige edderkopper, men det er egentlig ingen grunn til å være veldig redd for små husedderkopper i Norge.
Tidlige erfaringer
Alt det vi har med oss av erfaringer i livet former den vi er og hva vi anser som trygt og farlig.
Derfor er det ofte større sannsynlighet for at mennesker som har opplevd skremmende eller overveldende opplevelser i barndommen, opplever angst senere i livet.
For eksempel fordi hjernen har lært seg å ikke stole på andre, eller frykte noen situasjoner.
Tre komponenter ved angst
Angst kjennetegnes gjerne ved tre komponenter: kroppslige reaksjoner, tankemønster og handlinger.
Kroppslige reaksjoner
De kroppslige symptomene på angst kan være mange, og ulike mennesker opplever angst litt ulikt.
Noen vanlige symptomer på angst er:
- høy puls
- svette
- rask pust
- hjertebank
- skjelvinger
Det er også vanlig å oppleve symptomer som prikking foran øynene, svimmelhet, uvirkelighetsfølelse og smerter i brystet.
Disse kroppslige reaksjonene kan kjennes veldig ubehagelig og skremmende, men de er ikke farlige.
Tankemønster
Ulike følelser er knyttet til bestemte tankemønstre. Angst eller frykt er forbundet med tanker om trussel eller fare.
Et eksempel på dette kan være at du er alene hjemme, og plutselig hører et smell fra et annet sted i huset.
Hvis du tenker at smellet kommer fra en innbruddstyv, vil du mest sannsynlig bli veldig redd. Men dersom du tenker at smellet kommer fra et vindu som blåste igjen, vil du mest sannsynlig føle noe annet.
Vi blir altså ikke urolige bare på grunn av hendelser i seg selv, men også fra tankene vi gjør oss om hendelsene.
Handlinger
Det er helt vanlig å knytte sterk angst til situasjoner der du tidligere har opplevd at angsten kommer.
Handlinger refererer til det du gjør for å unngå, eller mestre, situasjonen du står i.
Eksempler på dette kan være å utvikle spesielle rutiner eller ritualer, ikke snakke i store forsamlinger, unngå å møte blikket til andre og lignende.
Slike handlinger føles kanskje godt der og da, men er lite hensiktsmessig da de bidrar til å opprettholde angsten over tid.
Engstelig vs. angst
Noen er mer engstelige og forsiktige enn andre, uten at det betyr at de har et alvorlig problem med angst.
Du kan også være mer engstelig i noen perioder av livet, eller i noen situasjoner, og det er helt normalt.
Når vi begynner å snakke om angst som et problem, eller en diagnose, må det være sånn at du strever på flere måter i mange situasjoner - og at det blir vanskelig for deg å leve normalt, eller som du vil.
Ulike former for angst
Vi har ulike navn på ulike angstdiagnoser, selv om måten det oppleves på og fungerer i hjernen kan være ganske likt.
Behandling av angst
Hvis du kjenner deg igjen i mye av det som beskrives her, og hverdagen din er veldig vanskelig på grunn av det, er det viktig å snakke med noen.
For å få riktig behandling er du nødt til å snakke med de riktige fagpersonene.
Fortell hvordan du har det til venner, familie, fastlegen din, helsesykepleier på skolen, eller noen på helsestasjon for ungdom.
En vanlig og effektiv behandlingsform mot angst er eksponeringsterapi. Det kan du lese mer om her:
Hva kan du selv gjøre?
Det første som er viktig å huske på, er at angst ikke er farlig.
Uansett hvor ubehagelig det kjennes ut og hvor høy puls du får, så kan du ikke dø av angst. Kroppen vil roe seg ned etter hvert – angst går over.
Samtidig vil det å unngå det som skaper angst ikke hjelpe deg, eller gjøre deg frisk. Snarere tvert imot.
Ofte hjelper det å si høyt hva vi tenker og føler til venner og familie. Da kan vi bli mindre overveldet av det, og finne ut av gode løsninger sammen med andre.
Her finner du også en forklarende film om angst sett fra et emosjonsfokusert perspektiv.
Hjelp til å roe ned angsten
Du kan ha en angstdiagnose i en periode, som senere går over. Det som er viktig er å få hjelp til å roe ned angsten, så du kan leve mer normalt.
Andre tiltak som kan hjelpe
Du kan også teste selvhjelpsverktøyene Tankevirus, UngSpotlight eller Grubl!
Les også:
