Hvordan reagerer kroppen på angst, og er det farlig? Her kan du lese mer om symptomer, hvem som stiller diagnose, og hvor du kan få hjelp til å takle angsten.

Gutt sent i tenårene ser ukomfortabel ut i et bymiljø.
ANGST: Symptomer på angst er for eksempel: økt hjertebank, raskere pust, svetting, klamme hender, trykk i brystet, kvalme, hodepine, nummenhet, klump i halsen og skjelving i kroppen. (Foto: Daryl Parada/Pexels)

Angst og frykt er sammensatte følelser. Satt på spissen er de kroppens beskyttelse mot farer.

Når vi snakker om psykisk helse, er det riktigere å kalle angst en slags overreaksjon; En følelse av å miste kontrollen når det ikke egentlig er noe farlig eller truende som skjer.

Et angstanfall kan være veldig plagsomt og ubehagelig, men er ikke skadelig.

Angstsymptomer – kan følelser gjøre så vondt?

Det finnes mange typer angst, men de vanligste kalles for sosial angst og panikkangst. Panikkangsten kan oppleves veldig skremmende. Anfallene kommer gjerne plutselig og kan gi symptomer som:

  • hyperventilering eller rask pust
  • følelse av å ikke få puste
  • trykk i brystet
  • økt hjertebank
  • svetting
  • skjelving
  • kvalme
  • nummenhet eller prikking (f.eks i armer eller bein)
  • tåkesyn
  • magesmerter
  • svimmelhet

Mange som får angstanfall for første gang tror de har hjerteinfarkt eller blodpropp. Kanskje ikke så rart når du ser denne lista?

Igjen – angstsymptomene er ikke farlige, men naturlige signaler kroppen sender når den går i krisemodus.

Sosial angst – vanlige kjennetegn

Sosial angst kan virke mer snikende og kan bli mer og mer strevsom for den som blir rammet. Kort forklart er sosial angst en kronisk (langvarig) angst for dagligdagse, sosiale situasjoner.

Sosial angst er altså noe mer enn det å være sjenert, sky eller litt engstelig sammen med andre. En person med sosial angst vil streve med å få til vanlige oppgaver som for eksempel å møte opp på skolen, på trening eller på sosiale ting med venner. Denne type angst skaper store begrensinger i hverdagen og kan påvirke livskvaliteten i stor grad.

Angsten er et problem – hva gjør jeg?

Å være redd eller bekymret er noe de aller fleste kjenner på, særlig i forbindelse med spesielle situasjoner eller oppgaver. Du har kanskje gruet deg så mye at du ikke fikk sove før en muntlig framføring eller hatt lyst til å droppe et tannlegebesøk? Det er helt normalt.

Når vi snakker om angst som psykisk lidelse, har frykten fått vokse seg så stor at den ødelegger i hverdagen. Den kommer tilbake igjen og igjen. Unngår du sosiale settinger fordi du er redd for å få et anfall, eller fordi du er redd for at andre skal se at du mister kontrollen? Da er det på tide å gjøre noe.

Kort fortalt – det hjelper ikke å isolere seg, selv om det kan oppleves som det enkleste.

Hvorfor får noen angst?

Det finnes ingen klare svar på hvorfor noen får problemer med angst og andre ikke. Mest sannsynlig spiller genene våre og opplevelser vi har hatt en rolle. Det vi vet sikkert, er at angst kan ramme selv den mest sosiale og utadvendte personen i klassen og den mest tilbaketrukne.

For noen blir det bare ett angstanfall og ferdig med det. For andre kan angsten ta styring over livet. Om situasjonen din føles vanskelig og håpløs; husk at angst kommer av et såkalt reaksjonsmønster. Det betyr at vi lærer oss å reagere på en spesiell måte uten å vite det selv. Med andre ord kan vi også lære teknikker for å bli kvitt angsten.

Få hjelp til å takle angsten

For å få nødvendig hjelp og behandling, må du snakke med en fagperson som kan stille riktig diagnose.

Fortell gjerne foreldre eller helsesykepleier på skolen eller Helsestasjon for ungdom om utfordringene dine. De kan hjelpe deg videre til fastlege.

Fastlegen stiller deg noen spørsmål for å kartlegge situasjonen din, og kan ofte gi deg en diagnose basert på det du svarer. I noen tilfeller henviser legen deg videre til psykolog for en grundigere utredning og/eller behandling.

Fikk du ikke svar på det du lurte på? Her er flere nyttige artikler om psykisk helse og følelser:

Skrevet av Ung-redaksjonen, i samarbeid med psykolog

Sist oppdatert: 23.02.2022

Kilder:

Youmans, Marian (2017). Følelser - til å bli sprø av. Gyldendal.

Offentleg og kvalitetssikra
Gutt sent i tenårene ser ukomfortabel ut i et bymiljø.
ANGST: Symptomer på angst er for eksempel: økt hjertebank, raskere pust, svetting, klamme hender, trykk i brystet, kvalme, hodepine, nummenhet, klump i halsen og skjelving i kroppen. (Foto: Daryl Parada/Pexels)
Fikk du svar på det du lurte på?
Les også

Be om hjelp hvis du strever psykisk

Livet består av både oppturer og nedturer. Det er normalt å ha vanskelige tanker og følelser i perioder. Noen ganger kan du trenge litt hjelp for å takle det.

Tenåringsgutt lener seg på tenåringsjente mens han holder rundt henne.

Sosial angst eller bare sjenert – hva er forskjellen?

Føler du deg nervøs og anspent rundt andre? Det er vanlig å være sjenert, men når det er til hinder i hverdagen kan det utvikle seg til sosial angst.

Jente i begynnelsen av tenårene ser ned mot kameraet og holder hånden opp for å hindre at fotografen kommer nærmere.

Hvorfor har vi følelser og hvordan lytte til dem?

Følelsene er helt nødvendige for oss og er noe alle har. De gir oss beskjeder som er viktige for å vite hva vi trenger.

Aktuelt

Å nei, ikke mensen nå!

Skal du ha mensen akkurat den uka du skal på badeferie? Her er noen tips hvis det passer dårlig med mensen akkurat nå.

Skal sette inn tampong på badet (ung.no)

Hva skjer hvis du ikke består alle fag?

Har du strøket på eksamen eller ikke fått godkjent et fag på VGS? Her kan du lese om konsekvensene av det – og hvordan du kan komme deg videre.

Norges grunnlovsdag - 17. mai

17. mai feirer vi Grunnloven og at Norge er et demokrati hvor alle borgerne har de samme rettighetene.

17. mai-tog (foto: colourbox.com)