Viktige fakta om depresjon

Det viktigste du skal vite er at depresjon kan behandles, du behøver ikke å lide! Depresjon er vanlig og rammer ca. 15% av befolkningen på et eller annet punkt i livet. Hvis du tror du er deprimert, er det viktig å snakke med helsepersonell som kan tilby effektiv behandling. Samtaler med psykolog eller terapeut kan hjelpe veldig mange. Antidepressive medikamenter og psykoterapi kan bruke i tillegg til dette for at man skal få det bedre.

Hvordan føler du deg

Tunge dager kan vi alle ha. Men depresjon stikker dypere. Du kan føle deg irritabel, ute av stand til å sove, klarer ikke å spise, føler deg tappet for energi og klarer ikke å ta beslutninger. Du kan også føle deg mislykket, skyldig, håpløs og hjelpeløs, og du kan ha lyst til å gråte hele tiden. Men verst av alt, du klarer ikke å komme deg ut av det!

Slike følelser kan mange av oss oppleve fra tid til annen. Men ved depresjon hoper de seg opp og forsvinner ikke. De kan vare i uker eller måneder, påvirke dine personlige forhold, jobben eller skolearbeidet, hobbier, sex, søvn og matlyst.

FAKTA

  • Snakk om det. Det er ofte første skritt for å få det bedre.
  • Du kan prate med legen din, med helsesøster eller med en terapeut.
  • Du kan også ringe for å prate med noen voksne:Hjelpetelefonen for psykisk helse drives av Mental Helse, og kan gi deg tips om hvordan du går videre. Tel: 810 300 30(døgnåpent)Kirkens SOS: 81533300 (døgnåpent)

Noen mennesker med depresjon kan ha symptomer som ikke er så typiske. Hvis du er mann eller et barn, så kan du være engstelig eller irritabel. Noen kan oppleve at plutselig hukommelsen eller konsentrasjonsevnen forsvinner. Depresjon kan komme sammen med andre sykdommer. Den kan også komme som følge av rus-, tablett- eller alkoholmisbruk. Muligens er en av de alvorligste følgene av depresjon at man ikke søker eller får hjelp. Man regner at halvparten av alle med depresjon får mangelfull behandling.

Depresjon er ikke bare en sinnstilstand. Det er ikke noe du bare kan "ville" bort. Viktigst med depresjon er å være klar over at du kan ha det, og at du søker profesjonell hjelp. Til din trøst skal du vite at den utmattelsen og håpløsheten du føler, er en del av sykdommen, og er egentlig ikke sann.

Det kan hjelpe å betro seg til folk du stoler på, og å delta i aktiviteter heller enn å trekke seg tilbake.

Forskjeller på jenter og gutter

Særlig gutter og menn er i risiko for å gå ubehandlet. En del skjønner kanskje ikke at sinnet og mistrøstigheten er depresjon. Det er nok en av grunnene til at gutter sjeldnere enn jenter og kvinner fortelle andre at de er deprimerte. Også folk rundt er mindre oppmerksomme på at en gutter kan ha en depresjon jamført med en kvinne.

Hva kan gå galt?

Depresjon er en forstyrrelse i hjernen. Men i motsetning til mange andre sykdommer så vet vi egentlig ikke så mye om hva som skaper problemet. Erfaringer med medikamentell behandling har gitt oss noe innsikt.

Personlige opplevelser spiller åpenbart en rolle ved depresjon, men noe er også fysisk. På det personlige plan kan en depresjon bli utløst av at en du har kjær dør, at forholdet skranter, du får ikke til ting på skolen eller opplever andre plagsomme forandringer i livet ditt. En vond barndom kan gjøre deg sårbar for depresjon senere i livet. Men årsaken ligger som regel dypere.

Hva skjer i hjernen

Depresjon er ofte forbundet med endringer i hvordan hjernen arbeider. Og det gir mening siden våre følelser, tanker, søvn, matlyst og atferd reguleres av nervebanene i hjernen. Innenfor disse banene sendes signaler fra nerve til nerve ved hjelp av kjemiske budbringere som vi kaller nevrotransmittere. Disse nervebanene arbeider ikke tilfredsstillende når du er deprimert. Noen nevrotransmittere, kalt noradrenalin og serotonin, er ute av balanse i hjernen hos mennesker med depresjon.

Arv og hormoner

Arv synes også å spille en rolle ved depresjon. I noen familier synes depresjon å gå igjen, generasjon etter generasjon, noe som tyder på at det er en egenskap som bæres av bestemte gener (arvestoff). I andre familier finnes ingen slik opphopning.

Kroppens hormoner synes også å bidra til perioder med depresjon, særlig hos kvinner, som har større risiko for å bli deprimerte enn menn. Depresjon hos kvinner er i noen tilfeller forbundet med endringer i menstruasjonssyklusen, pubertet, svangerskap, abort, barseltiden og ved overgangsalderen.

Ulike typer depresjon:

  • Ved åpenbar depresjon har du vært nedtrykt eller lite interessert i livet rundt deg nesten hver dag i minst to uker. Du merker også andre symptomer som søvnvansker, endret matlyst og tap av konsentrasjon. På fagspråket brukes noen ganger betegnelsen unipolar depresjon.

  • Dystymi er en lavere grad av depresjon, en depresjonsfølelse som varer lenge, minst to år. Noen mennesker med dystymi har også episoder med åpenbar depresjon på toppen av den lav-gradige depresjonen ("dobbel depresjon").

  • En annen variant er bipolar depresjon, hvor en person svinger mellom å være i høy og lav stemning. Tilstanden kalles også manisk-depressiv sykdom.

  • Depresjon som viser sesongvariasjon, og som blir verre om vinteren, kalles vinterdepresjon.

  • Postpartumdepresjon forekommer hos kvinner kort tid etter en barnefødsel, i en fase med dramatiske hormonendringer og psykologisk eller sosialt stress.

Behandling:

Samtalebehandling og evt medisiner kan hjelpe ved å korte ned tiden man tilbringer i depresjonen, eller behandlingen kan gjøre symptomene mildere inntil depresjonen letner av seg selv. Uten behandling av noe slag, varer en alvorlig depressiv episode ofte et halvt år. Alvorlig depresjon er i noen tilfeller forbundet med selvmordsfare, da er behandling særlig viktig.

  • Samtalebehandling

  • En type samtalebehandling er såkalt kognitiv behandling der pasienten lærer å bli bevisst på og ta tak i sine negative tankestrømmer. Kognitive metoder fokuserer på tanker, forestillinger, oppfatninger og holdninger hos den enkelte, og hvordan disse påvirker atferd og følelser. I behandlingen jobber man med identifisere, realitetsteste og eventuelt korrigere negative tankemønstre. De kognitive metoder kombineres ofte med andre metoder, for eksempel atferdsterapi, som har mer fokus på aktiviteter, sosial ferdighetstrening og problemløsning. Pasienten gis innsikt i sammenhengen mellom tenkning, atferd og følelser, og slik jobber man med selvforsterkende onde sirkler som bidrar til å opprettholde problemene. Virkningen er best ved mild og moderat depresjon.

  • Legemidler benyttes ved moderate og alvorlige depresjoner som har vart en tid eller som stadig vender tilbake. Såkalt elektrostimulering eller ECT benyttes ved alvorlig depresjon.

  • Enkelte studier kan tyde på at mosjon har gunstig virkning. Misbruk av alkohol kan forverre en depresjon.

Hvor kan man får hjelp

Hvis du føler at du har det tungt, eller andre av symptomene nevnt ovenfor finnes hos deg, er det lurt å prate med noen om det.

Fastlegen kan man gå til for å få vurdert om dette er en depresjon og evt. starte en behandling, og der kan man også få henvisning videre til utredning og behandling.

Snakk om det

Uansett kan det også være lurt å prate med noen rundt seg om hvordan man har det, og få forståelse og støtte i å komme til behandling, og støtte i å holde ut. Det er lettere å være en støttende venn, kjæreste eller forelder hvis man forstår hva som er galt.