Depresjon

Omtrent 15 prosent av befolkningen opplever depresjon på et eller annet tidspunkt i livet.

Hvis du tror du er deprimert, er det viktig å snakke med helsepersonell.

For veldig mange hjelper det å snakke med en psykolog eller terapeut, mens noen trenger medisiner i tillegg.

Hva er depresjon?

Depresjon er en forstyrrelse i hjernen. Men i motsetning til mange andre sykdommer, vet man egentlig ikke så mye om hva som skaper problemet. Allikevel vet man noe.

Opplevelser spiller inn. En depresjon kan for eksempel bli utløst av at noen nær deg dør, at forholdet skranter eller at du du ikke får til ting på skolen. En vond barndom kan også gjøre deg sårbar for depresjon senere i livet.

Men selve årsaken ligger som regel dypere.

Arv spiller også en rolle ved depresjon. I noen familier synes depresjon å gå igjen, generasjon etter generasjon.

Kroppens hormoner kan også bidra til perioder med depresjon, særlig hos kvinner. Det kan komme av endringer i menstruasjonssyklusen, puberteten, svangerskap, abort eller i barseltiden.

Ulike typer depresjon

• Ved åpenbar depresjon har du vært nedtrykt eller lite interessert i livet rundt, deg nesten hver dag i minst to uker. I tillegg sliter du kanskje med å sove og å konsentrere deg. Du merker også kanskje at matlysten din endrer seg. På fagspråket brukes noen ganger betegnelsen unipolar depresjon.

Det er vanlig å skille mellom mild, moderat og alvorlig depresjon etter hvor sterke symptomer du har. Mange opplever depresjonen som mild noen dager, og sterk andre dager.

• Dystymi er en lavere grad av depresjon som varer lenge, minst to år. Noen mennesker med dystymi har også episoder med åpenbar depresjon på toppen av den langvarige ("dobbel depresjon").
• En annen variant er bipolar depresjon, hvor en person svinger mellom å være i høy og lav stemning. Tilstanden kalles også manisk-depressiv sykdom.
• Depresjon som viser sesongvariasjon, og som blir verre om vinteren, kalles vinterdepresjon.
• Postpartumdepresjon forekommer hos kvinner kort tid etter en fødsel. Dette er en fase med dramatiske hormonendringer og psykologisk eller sosialt stress.

Hvordan føler du deg?

Alle har tunge dager innimellom. Men depresjon stikker dypere.

Du kan føle deg irritabel og tappet for energi. Du klarer kanskje ikke å sove, klarer ikke å spise, og klarer ikke å ta beslutninger.

Du kan også føle deg mislykket, skyldig, håpløs og hjelpeløs, og du kan ha lyst til å gråte hele tiden.

Men verst av alt, du klarer ikke å komme deg ut av det!

Slike følelser kan mange av oss oppleve fra tid til annen. Men ved depresjon hoper de seg opp uten å forsvinne.

De kan vare i uker eller måneder. De kan påvirke vennskap og forhold. De kan påvirke skolearbeidet, jobben, hobbier, sex, søvn og matlyst.

Depresjon kan behandles

Man regner at halvparten av alle med depresjon ikke får den behandlingen de trenger.

Depresjon er ikke bare en sinnstilstand. Det er ikke noe du bare kan "ville" bort.

Det viktigste er å være klar over at du kan ha det, og at du søker profesjonell hjelp.

Til din trøst skal du vite at den utmattelsen og håpløsheten du føler, er en del av sykdommen, og er egentlig ikke sann.

Det kan hjelpe å fortelle om det til folk du stoler på, og å delta i aktiviteter heller enn å trekke deg tilbake.

Forskjeller på jenter og gutter

Særlig gutter og menn risikerer å ikke få rett behandling. En del skjønner kanskje ikke at sinnet og fortvilelsen er depresjon.

Det er nok en av grunnen til at gutter sjeldnere forteller andre at de er deprimerte.

Behandling

Samtalebehandling og evt medisiner kan hjelpe ved å korte ned tiden man tilbringer i depresjonen, eller behandlingen kan gjøre symptomene mildere inntil depresjonen letner av seg selv. Uten behandling av noe slag, varer en alvorlig depressiv episode ofte et halvt år. Alvorlig depresjon er i noen tilfeller forbundet med selvmordsfare, da er behandling særlig viktig.

Samtalebehandling

• En type samtalebehandling er såkalt kognitiv behandling der pasienten lærer å bli bevisst på og ta tak i sine negative tankestrømmer. Kognitive metoder fokuserer på tanker, forestillinger, oppfatninger og holdninger hos den enkelte, og hvordan disse påvirker atferd og følelser. I behandlingen jobber man med identifisere, realitetsteste og eventuelt korrigere negative tankemønstre. De kognitive metoder kombineres ofte med andre metoder, for eksempel atferdsterapi, som har mer fokus på aktiviteter, sosial ferdighetstrening og problemløsning. Pasienten gis innsikt i sammenhengen mellom tenkning, atferd og følelser, og slik jobber man med selvforsterkende onde sirkler som bidrar til å opprettholde problemene. Virkningen er best ved mild og moderat depresjon.
• Legemidler benyttes ved moderate og alvorlige depresjoner som har vart en tid eller som stadig vender tilbake. Såkalt elektrostimulering eller ECT benyttes ved alvorlig depresjon.
• Enkelte studier kan tyde på at mosjon har gunstig virkning. Misbruk av alkohol kan forverre en depresjon.

Hvor kan man få hjelp

Hvis du føler at du har det tungt, eller andre av symptomene nevnt ovenfor finnes hos deg, er det lurt å prate med noen om det.

Fastlegen kan man gå til for å få vurdert om dette er en depresjon og evt. starte en behandling, og der kan man også få henvisning videre til utredning og behandling.

75 minutter

Tankevirus

Mobil-appnorsk bokmål

Tankevirus er en app som kan hjelpe deg hvis du har negative tanker. Gjennom daglige videoer og små morsomme oppgaver får du hjelp til å håndtere disse tankene.

Tankevirus er en populærvitenskapelig video-app som inviterer deg til å se på hverdagen din på en ny måte.

Du starter med å se en artig og prisbelønnet programserie om «det psykologiske immunforsvaret», «tankevirus» og «psykologiske vitaminer». Når programserien er sett, åpner appen en ny liten film hver morgen i tre uker. Hver film er kort - bare et minutt eller to - og inneholder en liten oppgave eller et tips som du skal ta med deg inn i nettopp den dagen. Slik får du hjelp til å avsløre tankevirus i hverdagen din, og øvelse i å bruke psykologiske vitaminer i møte med infiserte tanker.

Appen tester også ditt psykologiske immunforsvar før og etter opplegget slik at du kan se med egne øyne om de psykologiske vitaminene har hjulpet eller ikke.

Faglig ansvarlig: Brorson og Sande

Utviklet av: Brorson og Sande/Youwell AS

Last ned fra Google playLast ned fra App store

Snakk om det

Uansett kan det også være lurt å prate med noen rundt seg om hvordan man har det, og få forståelse og støtte i å komme til behandling, og støtte i å holde ut. Det er lettere å være en støttende venn, kjæreste eller forelder hvis man forstår hva som er galt.