Jeg klarer ikke slappe av

Jente, 16

Hei, det føles veldig myfor mæ nå håper dere kan hjelp, begynte på vgs nå i høst var redd for om det ble for mye,nå stressa hele tiden,bare en liten oppgave på skolen får æklump i halsen,vil så gjerne ha mer fritid til å kunne trene mer igjen, gå tur å tid i hodet bare slappe, være m familien,men kan aldri,sliter med sosiale,få venner eutrolig vanskelig,klarte å bli kjent med folk!men uansett en følelse å ikke passe inn,henger m at de klarer noe æikke får til å, det er så skummelt å snakke med uansett hvem hjertet banker å nesten gråter,verden skjer det mye og det føles håpløst jeg vil hjelpe jeg vil ha mer tid til det som er viktig for meg , føler hodet mitt aldri heller får pause fra skole eller noe, å selv om det går mye bedre så er hodet mitt forsatt syk av spiseforstyrrelse,men jeg har ingen å snakke med nå som det går bra, mamma ble sur fordi jeg alltid gjør noe eller rydder men jeg klarer ikke slappe av må rydde opp, denne uka føles så tungt å vil bare få til,kan dere hjelpe❤️

Svar

Hei,

Det høres ut som du har fått en reaksjon etter du startet på vgs denne høsten. Det er for mange en overgang som kan sette i gang mange tanker og følelser. Det er helt normalt selv om det selvsagt er slitsomt Det er ikke uvanlig at psykiske lidelser kommer tilbake eller blir forsterket da.

Du sier at du gjerne skulle snakket med noen og det støtter jeg deg i. Det å få noen som kan støtte deg i denne overgangen kan være til stor hjelp for deg. Det å gå inn i en ny skolehverdag med mange nye mennesker kan være utfordrende. Kanskje du kan snakke med helsesykepleier på skolen din eller på helsestasjon for ungdom?

Der kan du si det du sier til oss.

Jeg vil også anbefale deg å sette deg et lite mål hver dag om å snakke med en i klassen din. Det trenger ikke være så mye eller så krevende -men for å øve deg på å ta kontakt og som kan hjelpe deg til å få nye venner. Jeg legger ved noen artikler til deg hvor du kan lese mer om dette.

Ønsker deg lykke til og at du får det bedre snart.

God klem til deg.

Hilsen psykiatrisk sykepleier

Besvart: 8.11.2025