Klarer ikke rydde rommet, særlig ikke når faren min spør. Gutt 16

Hei!

Det er forståelig at motivasjonen din endrer seg så fort faren din spør om du kan rydde. Det er naturlig for oss mennesker å ble mest motivert av det som vi har funnet ut av selv. Man kan kalle det for å være indre motivert, altså det er en idè som må komme innenifra oss selv!

Så fort andre forteller oss at vi bør gjøre noe er det akkurat som at den indre "ilden" slukner og man kan miste motivasjonen. Jeg vil tro at det er det som skjer med deg når pappa begynner å spørre?

I tillegg kan jeg tenke meg at det er vanskelig å starte å rydde når rommet er helt bomba og oppgaven føles uoverkommelig. Når man står ovenfor en stor oppgave blir man gjerne overveldet. Og da er det lett å gi opp. Det føles kanskje som at du har havnet i en "alt-eller-ingenting"-felle?

Mitt beste tips da, er å sette deg små mål. For rydde, det må du jo på et eller annet tidspunkt. Og selv om det er stort til sammen så består ryddingen av mange små oppgaver. Noen av dem kan du begynne med nå med en gang. Forsøk å dele dem opp og sette ord på dem. Hvilke delmål må gjøres for at du skal komme helt i mål? Skriv gjerne ned: Sortere klær? Plukke ut matrester/bestikk? Rydde i lekser og papirer?

Ta en oppgave først, og så en pause på f.eks 15 minutter der du gjør noe du liker. Deretter tar du en ny oppgave. Plutselig er du i gang og ting går litt lettere.

Trikset er å tenke mindre, gjøre mer. For det er ofte tanken på å gjøre en oppgave som sliter oss ut, ikke selve oppgaven. Jeg vil tippe at timene du har brukt på å tenke at du bør rydde/krangle med pappa om at du bør rydde, er flere enn de timene det faktisk vil ta deg å rydde. Sett på noe god musikk på øret, og gå i gang!

Og når du er ferdig, unner du deg en liten premie! Noe godt å spise, se noe du liker på TV/mobil, gå en tur ut og gjøre noe gøy.

Og så videre, kan det være lurt å minne deg selv på hvorfor du egentlig helst vil ha et ryddig rom. Da kan du finne litt tilbake til hovedmotivasjonen for å rydde hvis den forsvinner igjen. Hva er bra med å ha det rent og oversiktlig, tenker du? Finner du gode argumenter som er viktige for deg (ikke for pappa) så minn deg selv på dem.

Jeg håper du finner en vei til å starte, og bare setter i gang. Følelsen etterpå er alltid deilig. Da ser du at du får til ting, selv når du virkelig ikke har lyst. Heia deg!

Legger ved noen artikler under svaret mitt som handler om motivasjon, og det å prate med foreldre som ikke alltid forstår. Leser du dem får du flere tips. Lykke til.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no