Pappa blir sint av alt, og han forventer at jeg skal være perfekt. Jente 13

Hei!

Jeg ser at du har sendt inn spørsmålet ditt til oss i to ulike deler. Jeg svarer ut begge delene samlet her, håper det er OK for deg.

Det første jeg vil si til deg er at jeg forstår godt at du er sint og lei deg for måten pappa behandler deg på. Han virker særlig streng og kravstor til deg, på en måte som bare ødelegger. Han blir sint på deg, og kaller deg krenkende ting, som lat og utakknemlig. Det er ikke rart at du gråter, jeg vil tro at du også blir redd av måten han oppfører seg på?

I tillegg krever pappa at du vasker og rydder hele tiden og han tvinger deg til å trene mer enn du selv vil. Det virker som han gjør dette fordi han tror det skal være bra for deg, som en slags oppdragelse? Men det er ikke bra for barn/unge å bli behandlet slik du nå blir. Jeg mener at hans oppførsel går over grensen for hva som er greit av foreldre, og at det tenderer til psykisk vold og latent. Du kan lese mer her om ulike typer vold, og om grensen mellom oppdragelse og vold. Se om du kjenner igjen noe.

Ingen liker å bli tvunget og ingen liker å bli mast på for å gjøre ting. Da føler man seg bare feil, at man liksom ikke er god nok som man er. Har du det sånn? Jeg tenker at hvis denne situasjonen fortsetter så vil den lage sår på selvfølelsen din og det fortjener du ikke. Jeg tenker at du bør gjøre noe nå, for å beskytte deg selv.

Det er fint at du har sagt i fra til mamma. Hun sier at du må snakke med pappa selv, skriver du, men det tror jeg kan bli for vanskelig for deg. Jeg mener det er best om mamma tar litt mer ansvar her. Hun er også din forelder og har plikt til å sørge for at du er trygg og ikke blir utsatt for psykisk vold eller krenkelser. Du må kanskje få sagt ennå tydeligere ifra til mamma hvor redd og sint du føler deg? Kom gjerne med konkrete eksempler til mamma på hva pappa har sagt og gjort, som har fått deg til å bli sint og redd. Snakk med henne en dag dere to er alene og det er rolig rundt henne. Be mamma om å si ordentlig i fra til pappa for deg at du har det ikke bra nå.

Det kan hende at pappaen din ikke helt vet hvordan han skal kommunisere med deg uten å bli sint. Kanskje ble han oppdratt i et veldig strengt hjem selv, da han var ung? Med mye sinne og krenkelser? Da er det nemlig vanlig at man bare fortsetter med den samme oppdragelsesstilen når man selv blir forelder. Du kan jo spørre mamma om hun vet noe om dette.

Kanskje er det andre grunner til at pappa blir så sint og streng. Noen voksne strever med sinneproblemer pga. indre stress. Det kan være noe med parforholdet, jobb, økonomi eller helse, som har satt det i gang. Men - uansett hva som er grunnen så er poenget at det er pappa sitt ansvar å gjøre endringer sånn at det blir trygt for deg å være hjemme. Han er voksen og har plikt til å behandle deg bra.

Blir det ikke bedre, eller får ikke mamma hjulpet deg slik du trenger, så må du snakke med noen andre voksne utenom familien. Det finnes flere hjelpetilbud. Familievernet er et gratis tilbud som finnes over hele landet og som kan hjelpe hele familien. Du kan ringe dit alene først, og fortelle dem det samme som du har skrevet her. Si gjerne at vi på ung ba deg ringe. Du kan få samtaler på familievernkontoret om det som skjer hjemme. Etter hvert, hvis du er klar, kan faren din (og evt moren din) inviteres med. Det er lettere å snakke med foreldre når en nøytral tredjepart deltar i samtalen. Foreldre som forstår at deres handlinger virker negativt på barna deres, forsøker veldig ofte å endre seg.

Mange barn og unge er redde for konsekvensene med å si ifra. Men det er veldig viktig at du snakker med noen. Barnevernet er også en instans som kan hjelpe deg, dit kan du også ringe helt selv og be om råd. Her kan du lese mer om hva som skjer hvis du kontakter barnevernet. Husk at du også kan chatte med eller ringe Alarmtelefonen for å få hjelp med vanskelige situasjoner hjemme. Denne tjenesten er døgnåpen og du kan være helt anonym.

Til slutt vil jeg si til deg at jeg håper du har gode venner, eller andre voksne i familien/nettverket ditt, som liker deg og som du liker å være med. Vær ekstra mye sammen med slike personer fremover. Ved å være rundt andre som setter pris på deg og gir deg trygghet, vil du også gi plass til gode følelser og tanker, det kan hjelpe. Da kan måten faren din behandler deg på få bli litt mindre viktig for deg.

Håper dette ga noen svar til deg og at ting snart blir bedre hjemme. Hvis ikke så skriv til oss på nytt. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no