Pappa er sint, han maser på meg og klager på meg. Jente 13

Hei!

Det du forteller om høres skikkelig vanskelig ut. Ingen bryr seg ordentlig om deg, skriver du, og alle setter pappas historie foran din selv om du har forsøkt å si ifra flere ganger. Det er forståelig om du er lei og fortvilet nå.

Det er ikke bra for deg at det er sånn stemning mellom deg og pappa som du forteller om her! Han blir sint hele tiden forteller du, og det er umulig å gjøre han fornøyd. Det høres slitsomt og vondt ut. Det er heller ikke bra for deg at faren din brøler til deg og kaller deg gal, eller sier til deg at du hater han. Det er å regne som trusler og skremmende ordbruk, og det er psykisk vold Du har rett til å ikke bli behandlet på denne måten. Du kan lese mer her om hva vi regner som psykisk vold, og se om du kjenner igjen noe. I artikkelen står det en del om hva man kan gjøre om man blir utsatt for psykisk vold.

Når foreldre og ungdommer krangler slik som du beskriver, så er det akkurat som om alle blir like barnslige og roper det første som faller dem inn. Du er ungdom, og da fyker det nok mye følelser og hormoner rundt i kroppen din og. Kanskje har du endret litt oppførsel i det siste og (de fleste på din alder gjør jo det)? Og så syns pappa det er vanskelig å bli vant til det? Men det er viktig å huske på at det er den voksne som har det største ansvaret for ikke å brøle og true og krangle i familien.

Egentlig har alle voksne i familien det samme ansvaret, så mamma må også stille opp for deg. Selv om hun ikke er med i krangler så har hun plikt til å gripe inn når hun får vite at du har det så dårlig med pappa som det du beskriver her. Det kan være vanskelig for mamma å gjøre noe hvis hun blir skremt av pappa selv, så kanskje er det derfor hun ikke har tatt tak frem til nå? Men hun har altså plikt til å beskytte deg som din forelder.

Kan du forsøke å snakke en gang til med mamma, en dag du og hun er alene? Du kan forklare at du blir redd når pappa blir så sint og sier sårende ting. Si at du vil ha mer hjelp av henne for å få dette til å slutte. Hjelp kan dere f.eks få på familievernkontoret der dere bor, har du vært i kontakt med de før? Hvis ikke, så prøv det. Telefonnummer til det nærmeste kontoret finner du i linken, du kan ringe dit selv også, dersom ikke mamma vil.

Jeg ser at du skriver at det ikke hjelper å snakke med noen, men det må du ikke gi opp. Hvis verken mamma eller pappa lytter til deg når du sier at du blir redd og lei deg av alt sinnet, så må du be om mer hjelp utenfra. Det du også kan gjøre neste gang pappa blir så sint at du blir redd eller urolig er rett og slett ringe direkte til Alarmtelefonen . Da får du hjelp av voksne fagpersoner der og da. De har døgnåpent.

Videre, kan du tenke etter om du har andre personer i nærmiljøet ditt som du kan dra til. Er det andre steder du føler deg velkommen og trygg? Det kan være besteforeldre, tante/onkel, en trener, nabo, eller hos venner. Dra litt mer på besøk fremover og fortell gjerne hvordan du har det dit du kommer. Kanskje er det godt for deg å få en pause fra pappa, og kanskje kan en av de du prater med hjelpe deg å finne hjelp.

Det viktigste er ikke hvem du ber om hjelp, men at du ber noen om hjelp dersom pappa fortsetter å plage deg med sinnet sitt. For sånn det er nå er det ikke greit at fortsetter. Jeg håper du får snakket med mamma og at dette løser seg, det fortjener du etter å ha kjent på så mange skuffelser fra voksne. Lykke til!