Mange barn og ungdom lever med vold og overgrep i familien, fra kjæresten eller fra andre, men det er ikke alltid de tenker på det de opplever som vold.

Vold er forskjellige handlinger som kan skremme eller skade en annen person, og få denne personen til å forandre måten han eller hun er på, på grunn av frykt.

Fysisk vold

Fysisk vold er kanskje den formen for vold vi tenker på først når vi hører ordet. Dette er fysiske handlinger som skader et annet menneske eller tvinger noen til å gjøre noe.

Fysisk vold kan blant annet være slag, spark, dytting, klyping, lugging, biting, angrep med ulike gjenstander, bruk av kniv eller våpen og lignende.

Psykisk vold

Psykisk vold er når ord eller kroppsspråk brukes for å kontrollere, skremme, krenke eller skade noen.

I parforhold og familier kan man noen ganger si ting som man angrer på. Men når dette gjentar seg, uten hensyn til den andres følelser, er det psykisk vold.

Psykisk vold kan blant annet være trusler, utskjelling, truende kroppsspråk, gjentatt sårende kritikk, eller å ignorere, ydmyke eller latterliggjøre noen. Psykisk vold kan også skje på nettet og i sosiale medier.

FAKTA

Det finnes ulike typer vold:

  • Fysisk vold
  • Psykisk vold
  • Materiell vold
  • Seksuell vold
  • Digital vold
  • Latent vold
Det er viktig at du søker hjelp slik at du kan komme deg bort fra volden. Du skal ikke oppleve eller påføre vold om andre, og du kan få hjelp!

Å kontrollere noen er også en form for psykisk vold. Det kan skje ved å kontrollerer hvor den andre er, hva den andre gjør og hvem den er sammen med. Det kan også være å kontrollere bruk av sosiale medier, krav om å få personlige passord osv.

Seksuell vold

Seksuell vold kan oppleves både fra noen man kjenner og fra ukjente.

Hvis et barn eller en ungdom opplever at en annen person gjør noe seksuelt med kroppen deres som er ubehagelig, som de ikke ønsker og som de ikke har lov til, er det et seksuelt overgrep. Du kan lese mer om seksuelle overgrep her.

Seksuell vold i kjæresteforhold kan være ubehagelige seksuelle kommentarer eller kroppsspråk, at man blir presset til å ha sex eller å ha sex på måter som man ikke vil eller voldtekt.

Seksuell trakassering er også en form for seksuell vold.

Digital vold

Det å kontrollere hva andre gjør er en viktig dimensjon ved vold. Dette kan foregå som digital sporing, gjennom for eksempel kontroll av telefon, nettbrett, PC, GPS-funksjoner, bankkort osv.

Digital vold kan også være når nettet og sosiale medier brukes for å utøve overgrep og vold, for eksempel gjennom spredning av nakenbilder, utpressing på nett, grooming og seksuelle overgrep, og andre nettrelaterte overgrep.

Latent vold

Latent vold er noe som "ligger i lufta". Trusler eller tidligere vold fører ofte til at man vet at risikoen for ny vold er tilstede, og man blir redd for at det skal skje noe.

Dette gjør at man går på tå hev, og kanskje er forsiktig og tilpasser hva man gjør og ikke for å unngå ny vold. Det kan gi en utrygg og skremmende stemning, som kalles latent vold.

Du kan få hjelp

Hvis du opplever, eller kjenner noen som du tror opplever trusler og vold, er det mulig å søke hjelp. Ring politiet eller barnevernet og få råd og veiledning om hva du kan gjøre videre.

Alarmtelefonen for barn og unge, tlf: 116111

Alarmtelefonen er åpen fra 15.00 tl 08.00 hver ukedag og hele døgnet i helgene. Det er gratis å ringe og du kan være anonym. Tlf: 116111 (fra utlandet 0047 95 41 17 55, SMS 41716111).

Helsesykepleier/rådgiver/sosiallærer

Ved ungdoms- og videregående skoler er det skolehelsetjeneste, sosiallærere og rådgivere som du kan snakke med. De kan også hjelpe deg med å ta kontakt med andre hjelpeinstanser.

Politiet

Ring 02800, så blir du satt over til ditt lokale politikontor.

Du som utøver vold mot andre bør søke hjelp

Kontakt familievernet der du bor, de skal kunne gi deg hjelp slik at du slutter å utøve vold mot andre. Du kan også snakke med fastlegen din. Han eller hun skal vite hva som finnes av hjelp der du bor.