Faren min har sinneproblemer. Vil ikke bo hjemme mer. 20 år

Hei

Det er ingen mennesker som liker at andre brøler og kjefter. Det er helt riktig av deg å si ifra også. Måten faren din er på er jo skadelig for dere andre. Faren din er voksen og han har et stort ansvar for å gjøre det trygt for andre rundt seg. Men det kan virke som at han ikke ser dette selv.

Du forteller pappa at han skremmer dere. Når du sier dere - betyr det at han skremmer mamma og? Hun sier ingenting, skriver du, men det høres ut som at hun også reagerer. Det er leit at hun ikke får til å si noe. Kanskje hun rett og slett ikke tør, eller orker? Du kan kanskje spørre mamma en dag dere to er alene - hvordan hun opplever pappa sitt humør. Det er jo også mamma sitt ansvar å si ifra og å gjøre noe for å få til endringer, dersom sinnet til pappa går ut over dere alle. Hun kan f.eks be om en samtale på et familievernkontor. Der kan de masse om både familiekonflikter og sinne. Les mer i linken.

Ellers vil jeg si til deg at det er ganske vanlig at stemningen hjemme blir verre om man fortsetter å bo "oppå" hverandre etter at et av barna har blitt myndig og voksen, slik du nå er. Som ung voksen får man mer behov for ro og privatliv enn man hadde tidligere. Det er lettere for foreldre og ungdom å bli irritert og sint hverandre, og det er også helt naturlig at dette skjer. Fordi man forbereder seg på en måte mentalt på å skulle løsrive seg og flytte vekk og da må man like hverandre litt mindre for å klare det. Så kanskje er noe av det sinnet du beskriver hos pappa også relatert til at dere nå trenger en pause fra hverandre? Men det er som sagt likevel ikke greit å gå så langt som pappaen din gjør, med å brøle og kjefte og å klikke helt på dere så dere blir redde.

Du tenker på å flytte ut, skriver du. Og som du forstår tenker jeg at det kanskje er en god ide. Du er gammel nok til å bo for deg selv. Og du trenger en pause fra alt sinnet til pappa. Det er jo også en måte å ta vare på seg selv på, å flytte vekk fra det som er for vanskelig hjemme. Kanskje det kan bli lettere å prate med pappa om dere først får litt pause fra hverandre. Mange opplever at de får et bedre forhold til foreldre etter at de har flyttet ut. Det er noe annet å planlegge å sees og å komme på besøk. Da endrer gjerne både kravene og stemningen seg.

Jeg vet ikke om du har noen steder du kan flytte til? Eller om du har noen planer fremover (skole, jobb, annet) som kan innebære at du kan flytte? Jeg legger ved noen artikler som har mer informasjon til deg om hvordan du kan gå frem i så fall. Både når det gjelder økonomi, og hvor du kan finne bolig. Håper dette ga svarene du trengte. Lykke til.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no