Faren min har sinneutbrudd og sier krenkende ting. Hva skal vi gjøre?

Hei!

Det er forståelig at du føler deg både redd og alene i situasjonen du beskriver. Pappa kaller deg svært stygge ting, han krenker deg, og han blir sint. Sånn skal ikke foreldre oppføre seg.

Dere har forsøkt i mange runder å si ifra til pappa, forteller du, men ingenting hjelper. Ut ifra det du skriver får jeg inntrykk av at han ikke sier unnskyld, ikke trøster. Da tenker jeg at pappa ikke tar ansvar for sinnet sitt eller de fæle tingene han sier. Det er veldig dumt.

Foreldre som sier ting til barna sine som "du er en skam" eller "du er grunnen til mine problemer", har nok det nok ikke så godt inni seg med egne følelser. Kanskje har faren din aldri lært hvordan man skal være en trygg voksen? Ble han utsatt for noe lignende av sine foreldre, kanskje? Det er vanlig å "repetere" oppdragelsesmønstrene man selv hadde som barn. Du kan jo spørre mamma om hun vet noe om dette.

Selvsagt kan det også tenkes at faren din er stressa inni seg av andre grunner. Det kan være han ikke takler følelsesutbrudd fra andre, ikke takler rot eller mye støy? Og så reagerer han med det som er lettest "tilgjengelig" for han: sinne. Da stopper ofte problemene fordi de andre rundt blir skremt. Det fikser på en måte situasjonen der og da, men det gjør det bare verre på sikt. Hva tenker du om denne forklaringen, gir det mening syns du? 

Men uansett om det kanskje er en forklaring på noe så er det absolutt ikke greit at faren din fortsetter slik. Det er ikke noen andre i familien sin skyld at faren din har sinneproblemer! Det er den voksne som har ansvar for at det er trygt og at man "reparerer" etter en krangel. Les mer om hva som er OK og ikke når det gjelder sinte foreldre i denne artikkelen.

Faktisk så står det i barneloven at foreldre har plikt til å oppføre seg ovenfor barna sine på en slik måte at det føles trygt for dem å være i familien sin. Denne plikten gjelder selv om barna gjør dumme ting, og selv om foreldre blir sinte på barna sine av det de mener er en god grunn.

Du skriver at mamma er lei, men ikke klarer å gå fra pappa. Jeg tenker jo at uansett, så er det jo mamma som har hovedansvaret her for å snakke med pappa. Hun er også voksen og hun har ansvar for å gjøre det trygt i familien og beskytte dere fra alt for mye kjeft og sinne. Så hvis ikke dere barna får til å prate med pappa så må mamma gjøre det. Får ikke hun det til heller, må hun søke hjelp for familien.

Det finnes mange fagfolk som jobber med familieproblemer og sinne. Jeg vil foreslå: atv-stiftelsen, din utvei, (disse jobber med vold og sinne/psykisk vold), familievernkontor, eller at du rett og slett starter med å snakke med helsesykepleier på skolen din og bare forteller der det samme som du har fortalt her. Helsesykepleier vil hjelpe deg i å ta saken videre til rette instans.

Sjekk i tillegg artiklene under svaret mitt, der får du flere tips til hvor dere kan ta kontakt. Det viktigste er at dere gjør noe for å få det bedre, for slik du beskriver situasjonen nå bør det ikke fortsette. 

Hvis pappa blir mer og mer sint og ting blir ekstra vanskelig i tiden fremover, så ringer du alarmtelefonen for barn og unge. Der vil du få gode råd og hjelp av voksne fagfolk der og da. Du kan si at vi på ung ba deg kontakte dem. 

Jeg håper dette ga noen svar til deg og noen tips til hva du kan gjøre. Det er fint at du vil hjelpe familien din til å få det bedre. Lykke til. 

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no