Pappa respekterer meg ikke, han kjefter og lar meg ikke gråte. Jente 13

Hei!

Jeg skjønner at du blir lei deg av måten pappa behandler deg på. Han gir deg ikke omsorg når du er syk, han kjefter og han truer med husarrest eller ved å ta mobilen din. Han drikker mer enn du liker, og tar deg ikke på alvor når du forsøker å si ifra. Det er vanskelig å få et godt forhold til hverandre når foreldre holder på sånn. Det er forståelig at du vil ha en endring nå, med mindre krangling. Jeg tipper det samme gjelder for pappa. Hun er sikkert også lei, men så klarer han ikke finne gode måter å roe kranglingen på, så istedenfor bare kjefter han mer.

Jeg vet at det er ekstra vanskelig for deg å styre følelsene dine når du har ADHD. Da er det ikke alltid at man har kontroll på hvordan man uttrykker seg. Hvis man har det vanskelig og har uro inni seg kan kroppen føles som en "trykkoker". For en med ADHD så koker det nok litt lettere over - i form av gråt eller sinne. Jeg tenker det er viktig at man får lov til det når man er hjemme, og at foreldre tåler at barna viser følelser. Jeg syns ikke det er greit av faren din å si at du må holde gråt og sinne inni deg, da blir det jo bare verre for deg! Ofte roer nemlig ting seg om man får følelsene ut og kan få litt trøst og støtte. Jeg håper du har fått erfare det og, kanskje hos mamma?

Det at pappa ikke er så god på å takle dine følelser kan handle om at han selv ikke fikk hjelp til å takle sine følelser da han var barn/ungdom. Slike ting går gjerne litt i arv. Kanskje pappa ikke har "øvd" seg på følelser, rett og slett?

Et tips til både deg og pappa - neste gang dere kommer i en situasjon der det blir mye følelser eller at pappa begynner å bli sint, er at dere stopper opp og at du sier at du vil "trykke på pause". Du kan si i fra til pappa at du ikke liker at det blir så mye sinne. Du kan si at du vil ha en time-out. Det er lov å gå vekk fra situasjonen. Da kan dere kanskje slippe at det blir mer og mer sinne og krangling der og da. Så kan dere heller sette dere ned og snakke sammen når det har roet seg.

I tillegg kan du forsøke å si til pappa det du kunne ønske deg at han gjorde istedenfor sånn han reagerer nå. Hva tror du ville hjelpe? Du kan si at du vil at pappa skal fokusere mer på det som er fint med deg og det du får til, du kan si at du savner at han viser deg at han liker deg. Du har også lov å si ifra at du ikke liker at pappa drikker mye øl når han er sammen med deg. Du kan be om at han heller gjør det når du er hos mamma.

Kanskje kan du foreslå noe du og pappa kan gjøre sammen utenfor huset, bare dere to? En aktivitet dere liker som kan gi noen gode opplevelser sammen? Det er vanskeligere å være sur på hverandre etter at man har hatt en hyggelig stund sammen, for det er som at man kommer nærmere hverandre ved å gjøre noe sammen. Da minnes man på at man liker hverandre ganske godt innerst inne.

Men hvis ikke noe av dette hjelper og det fortsetter å være ubehagelig hos pappa så syns jeg du skal si ifra til mamma. Kan du fortelle henne noe av det samme som du har fortalt her? Du kan be mamma snakke med pappa. Moren din kan hjelpe deg å fortelle han om det du føler og hun kan hjelpe deg å vurdere om du kanskje skal bo mest hos henne. Slike ting er det aller mest de voksne sitt ansvar å finne ut av. Både mamma og pappa har plikt som dine foreldre, til å sikre at du er trygg og at du blir hørt når det gjelder hvor du skal bo. Hvis det virkelig ikke kjennes trygt for deg å bo hos pappa så har du lov å si at du ikke vil være der nå.

Hvis de voksne ikke klarer å finne ut av det eller ting ikke blir bedre så vil jeg anbefale dere å ta kontakt med et familievernkontor. Dette er et gratis samtaletilbud til alle familier i Norge, og de kan hjelpe dere å finne ut av samværsavtaler og hvordan dere kan jobbe for å få det bedre sammen. Man kan også få en time til samtale uten foreldre. Kanskje kan pappa ha nytte av en samtale bare han og, dersom han også opplever å kranglingen som vanskelig, og dersom han trenger noen tips til hvordan han kan snakke med deg uten å bare bli sint og streng. 

Jeg håper dette ga deg noen tips og litt inspirasjon. Les også artiklene jeg har lagt ved under, de gir flere råd. Det er fint at du tar grep og at du prøver å gjøre noe når det blir for vanskelig hjemme hos pappa. Jeg ønsker deg lykke til.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no