Pappa har vært utro, jeg syns det er vanskelig å forholde meg til han.

Hei!

Det er veldig forståelig at du ikke vet hva du skal føle. Faren din har vært utro, og foreldrene dine har det vanskelig nå. Det er ingen enkel situasjon å være i for familien din og det som har skjedd påvirker jo alle.

Du skriver at du ikke vet hva du burde føle og at du tenker du burde reagert mer. Men det trenger du ikke å tenke. Jeg vil si til deg at det er aldri noen fasit når det gjelder menneskelige reaksjoner. Det er lov å bli sint, lov å bli lei seg, bekymra, redd, overveldet, og det er også lov å ikke føle noe.

Og husk at sinne kan ta mange former. Det kan jo være der inni deg selv om det ikke kommer sterkt ut (som raseri, hyl og skrik). Kanskje føles sinnet ditt mer som en iskald liten klump som får deg til å bli stille, trekke deg mer vekk, eller bli "hard" mot pappa? Du har rett til å være sint. Sinne er en sunn og normal reaksjon på at noens grenser har blitt tråkket over. Og det har de, i denne situasjonen. Både mamma sine og familien sine grenser. Sinne kommer gjerne før andre følelser, det har mye energi. Etter hvert som ting roer seg får du kanskje andre følelser? Da kan det bli lettere for deg å få pratet med pappa og finne en vei videre.

I tillegg kan det kanskje hjelpe å tenke at det er forskjell på å være pappa og å være en partner i et forhold. Selv om pappa ikke har vært grei med mamma nå, så har han fortsatt vært pappaen din i alle disse årene. Det ene visker på en måte ikke ut det andre. Kan det hjelpe å skille de to rollene "pappa" og "partner" fra hverandre? For deg er han en pappa, aller mest.

Videre, vil jeg anbefale deg å sjekke ut denne fine nettsiden: følelskompasset.no. Her er det fakta og øvelser som handler om vanskelige følelser og om hvordan man kan bli bedre kjent med seg selv på det området. Den nettsiden tror jeg du kunne hatt nytte av nå.

Når det gjelder veien videre for foreldrene dine og for familien så er det ikke lett å si hva du bør gjøre. Du må kanskje la mamma og pappa få finne ut av parforholdet sitt, i sitt eget tempo.

Fortsett å gjøre dine ting, leve ditt ungdomsliv. Se om du kan finne glede i andre aktiviteter og være med andre personer. Du har helt lov til å trekke deg mer unna familien i denne vanskelige tiden.

Hvis du merker at søstrene dine endrer seg, eller hvis du skjønner at de skjønner mer enn dere tror, så syns jeg du skal oppfordre foreldrene dine til å snakke med dem. Jeg vet ikke alderen på søstrene dine men jeg regner med de er yngre? Det er lurt at barn får ærlige beskjeder når noe er vanskelig i familien. Hvis ikke kan de bli utrygge for de merker det uansett. Man trenger ikke å si alt, men alt man sier må være sant. Hils foreldrene dine og si det fra meg:) Du kan også vise de denne linken: foreldrehverdag.no

Hvis dere trenger hjelp som familie kan dere ta kontakt med et familievernkontor. Det er et gratis tilbud som finnes over hele landet. Der hjelper de foreldre som har opplevd utroskap eller skal skilles og de snakker også med barna. Det kan være et fint sted for dere å lufte ut litt alle de følelsene som er der, og prøve å sette ord på det som skjer. De kan også gi dere mer praktisk hjelp, dersom det blir en skilsmisse.

Jeg legger ved noen artikler til deg under svaret mitt som handler om det å håndtere en vanskelig familiesituasjon. Og det å ha foreldre som ikke har det bra sammen. I tillegg legger jeg ved link til en app, som kan hjelpe deg å håndtere de vanskelige tankene omkring pappa. Den bør du sjekke ut!

Lykke til.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no