Hvorfor irriterer jeg meg så mye over foreldrene mine?

Hei

Så fint at du skriver til oss og ber om råd.

Det høres ut som om det har blitt ganske slitsomt å være sammen med mamma og pappa for tiden. Selv om du skriver at det ikke skjer noe alvorlig hjemme, er det forståelig at du blir både sint og irritert når du opplever at kommentarer og måten de snakker på får deg til å føle deg dårlig.

Det er ganske vanlig at man begynner å se foreldrene sine litt annerledes når man blir eldre. Etter hvert som du utvikler egne meninger og verdier, kan du bli mer kritisk til ting foreldrene dine sier og gjør. Det trenger ikke bety at forholdet deres er dårlig, men kan være en naturlig del av det å bli mer selvstendig og finne ut hvem du selv er. Foreldre er jo mennesker med både gode og mindre gode sider, og det er faktisk lov å være glad i foreldrene sine samtidig som man reagerer på ting de sier og gjør.

Du skriver at de ofte kommenterer ting du burde gjøre eller få til, som du allerede stresser mye med. Kanskje kan du prøve å fortelle dem akkurat dette, heller enn å diskutere om de har rett eller feil. Et eksempel:

Jeg vet at dere sikkert prøver å hjelpe meg når dere minner meg på dette, men jeg stresser allerede veldig mye med det selv. Når dere tar det opp ofte, blir jeg egentlig bare mer stresset og føler meg dårligere.

Prøv å ta det opp på et tidspunkt hvor dere ikke allerede er irriterte på hverandre. Hvis det er lettere å snakke med mamma eller pappa hver for seg, kan du også starte med den du føler deg mest trygg på. Og hvis du ofte ender opp med å føle deg dum når du prøver å forklare hvordan du har det, kan det være lettere å skrive det i en melding eller et brev.

Det kan også være nyttig å skille mellom hva du føler om foreldrene dine akkurat nå, og hvem de er som mennesker. Når man har gått lenge og vært irritert eller såret, kan man begynne å legge ekstra godt merke til alt den andre gjør som man reagerer på. Det betyr ikke at følelsene dine er feil, men kanskje du ikke trenger å finne ut om de er bra eller dårlige mennesker. Det viktigste er å finne ut hva det er i forholdet deres som gjør at du ikke har det godt, og hva du trenger fra dem for at det skal bli bedre.

Hvis du prøver å snakke med dem og fortsatt føler at du ikke blir hørt, kan det være godt å snakke med en annen voksen du stoler på, for eksempel helsesykepleier. Noen ganger hjelper det bare å få sortert tankene sammen med noen utenfor familien.

Du trenger ikke ha dårlig samvittighet for at du kjenner på sinne og irritasjon mot foreldrene dine. Følelser er ikke det samme som handlinger, og de kan også fortelle oss noe om hva vi trenger eller hvilke grenser som blir viktige for oss. Og husk på at dette kan være en naturlig del av utviklingen din.

Jeg håper du finner en måte å bli bedre hørt og forstått på hjemme.

Ønsker deg alt godt videre

Vennlig hilsen helsesykepleier

Vi har valgt ut dette for deg

Snakk med foreldrene dine om vanskelige ting

Jeg føler at jeg ikke passer inn i familien min

Dette kan du snakke med helsesykepleier om