Jeg lurer på hvorfor jeg blir så fort sur, sint eller provosert

Jente, 14

Hei! Jeg lurer på hvorfor jeg blir så fort sur, sint eller provosert. Jeg har en far som har hatt noen opp og ned turer med å være mye sur. Da har han ofte sagt krenkende ord eller ting om meg og mine eldre søstre. Mamma og pappa er skilt, men har en godt kontakt sammen, mamma har vært der for meg og mine søstre hvis pappa ble for sur. Mamma er veldig snill og grei, har alltid vært det. Nå har begge søstrene mine flyttet ut å jeg bor alene med både mamma og pappa. Jeg har et mye bedre forhold med pappa nå, men jeg legger merke til at jeg blir fortere provosert og irritert over små ting. Pappa har alltid vært en ordentlig type, der ting skal være som det er. Mamma er ikke helt sånn, hun er mer tøysete og livlig. Ofte kjenner jeg at jeg blir fort irritert på henne for å prøve å prate med meg, eller bare tulle med meg. Noen ganger smeller jeg til med å være litt frekk, men etter hver eneste gang får jeg sikkelig dårlig samvittighet. Det er ikke sånn med pappa. Jeg vet ikke hvorfor.

Svar

Hei,

Jeg forstår godt at du lurer på hvorfor det er sånn.

Ulike mennesker og personligheter bringer frem ulike reaksjoner og følelser i oss, uten at vi helt vet akkurat hvorfor det er sånn.

Mange ungdom opplever å bli irritert på foreldrene sine. Det har ofte å gjøre med at ungdom er i en brytningsfase fra barn til voksne og skal bli mer selvstendige.

Du føler at du blir lettere irritert på mamma, på tross av at hun er mer stabil i humøret, mer tøysete og livlig, enn faren din.

Kanskje kan det være at du føler du må holde igjen de sterke følelsene og uttrykkene med pappaen din siden han selv har hatt mye opp- og nedturer? Må du være mer forsiktig med hva du sier, for å unngå at han blir sur?

Kanskje føler du ubevisst at det er større takhøyde for at du kan vise negative følelser når du er med mammaen din?

Jeg vet ikke akkurat svaret på spørsmålet ditt, og kanskje finnes det ikke et fasit svar, men det er fint at du reflekterer over hvorfor det er sånn det er. Kanskje du kan prøve å snakke med foreldrene dine om dette?

Det er

Har lagt ved noen artikler og forslag til apper som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no

Besvart: 12.3.2025