Jeg har ikke lyst til å være hos noen av foreldrene mine. Hva gjør jeg?

Hei, og takk for at du skriver til ung.no!

Det høres slitsomt ut å ha det slik du har det. På mange måter er det likevel ganske vanlig at man er sur på foreldrene sine når man er i den alderen du er i nå. Hormoner påvirker følelsene dine i stor grad, og hjernen din er under endring og utvikling.

De fleste ungdommer kjenner seg aller mest irritert når de er sammen med foreldrene sine. Kanskje har dette sammenheng med at man tør å vise flest ekte følelser overfor de man er mest trygg på? Dessuten er det også de som er tettest på deg og som setter grenser for deg. Da kan det fort bli dårlig stemning noen ganger. Det å bli mye sur på de hjemme, er altså en normal del av utviklingen i ungdomstiden.

Dine foreldre bor hver for seg med nye familier. Det blir en ekstra belastning for deg. Jeg tenker at det er bedre for deg å ha faste avtaler om når du skal være hos mamma og når du skal være hos pappa. Da vet du hva du skal forholde deg til, og må bli hos pappa selv om du er sur på han. Sånn det er nå, at du drar fra pappa fordi du er sur, og så kommer du til mamma, og så er ikke det noe bedre der. Hun gjør deg også sur, og så vil du til pappa igjen. Selv om det sikkert høres kipt ut å måtte være hos pappa når det er bestemt, og mamma når det er bestemt, så vil det hjelpe deg til å slappe mer av og slå deg til ro der du er.

Man kan ikke endre andre mennesker, men du kan snakke med foreldrene dine om det som gjør deg sur og se om dere kan komme til enighet om en måte å omgås på som gjør det lettere for dere alle.

Videre kan du forsøke å jobbe med deg selv slik at du blir mindre sur sammen med de. Er du mindre sur, vil de også bli mindre sure :-)

En måte å bli mindre sur på er å bruke et par sekunder på å finne ut hva slags tanker som kommer til deg rett før irritasjonen kommer. Hvorfor kjenner jeg at irritasjonen kommer? Hva er jeg egentlig sint for nå? Er jeg utålmodig eller skuffet over noe? Er det noe fra skolen som plager meg ennå? Er det mamma sier urettferdig? Er jeg egentlig bare trøtt og sliten? Liker de meg ikke lenger? Eller er det andre ting? Alle slike tanker kan trigge sinne og surhet. Derfor er det lurt å analysere dem for å finne ut hvorfor du blir irritert. Den tiden du bruker på å tenke gjennom dette, kan være akkurat lang nok til å hindre deg fra å si noe frekt eller provoserende; slik at foreldrene dine blir sur på deg.

Når du blir litt kjent med hva som skjer rett før du blir sint, kan du fortelle dette til foreldrene dine. Det er bedre å si de følelsene som ligger bak, enn å bare bli sint. Du kan f.eks. si "Jeg synes det du sier er urettferdig og da kjenner jeg at jeg blir irritert."

En annen teknikk er å dra pusten dypt inn og holde den 2-3 sekunder før du slipper den rolig ut igjen. Da får du også mulighet til å tenke deg om hva du vil si, i stedet for å slenge ut noe surt. Du kan også gå fra situasjonen, uten å si noe. Det er en måte å beskytte seg selv og andre på. Så kan du heller si ifra til foreldrene dine etterpå, når ting har roet seg, om hva du reagerte på.

Det kan også være lurt å huske tilbake på de gangene du kjente at du ble sur eller sint, men greide å roe ned surheten/sinnet ditt så det ikke tok overhånd. Da kan du skryte av deg selv for at du faktisk fikk det til. På den måten vet du med deg selv at du kan klare det!

I tillegg kan det faktisk hjelpe at du innimellom tar initiativ til å gjøre noe hyggelig sammen med foreldrene dine eller bare si noe fint til dem. Da får dere gode opplevelser sammen. Det blir litt vanskeligere å krangle etterpå for da kommer dere på at dere nok liker og er glad i hverandre innerst inne.

Husk også på at det ikke er farlig å være sur, sint og irritert på hverandre fra tid til annen. Dette er følelser som er helt naturlige; spesielt i den perioden i livet du er i nå. Likevel er det best for de fleste å forsøke å oppføre seg med respekt og omsorg for hverandre.

Ta gjerne en titt på artiklene jeg har lagt ved. Kanskje er det noen råd og tips som kan være nyttig for deg?

Ønsker deg lykke til!

Vennlig hilsen helsesykepleier, ung.no