Blir sykt irritert av foreldrene mine. Jente 17

Hei!

Det høres slitsomt ut for deg å bo hjemme nå, jeg skjønner at du er lei av familien når de holder på som de gjør. Som å bevisst gå inn for å irritere deg. Det er ikke rart at du ikke vil dele med dem hvordan du har det om dagen, om de bare er sure, provoserende og irriterende.

Samtidig er det jo som du selv påpeker, et veldig vanlig problem å ha i ungdomstiden. Når man begynner å bli klar for å løsrive seg og flytte hjemmefra (slik du nok er nå), så er man nærmest "programmert" i hodet til å irritere seg masse over de andre i familien. Det er som om det gjør det lettere å ville flytte ut da. For hadde du ikke irritert deg, ville du kanskje vurdert å bli boende hjemme ennå lenger? Og det er det jo ikke meningen at du skal. Det er bra for menneskets utvikling at unges drivkraft er å ville ut og videre, vekk fra familien.

Men selv om det er naturlig å irritere seg så er det jo ikke noe hyggelig at dere bare er sure på hverandre og ikke kan snakke sammen når det trengs. Dette er jo tross alt familien din og dere skal alltid ha en relasjon. I tillegg er det vel planen å bo sammen i minst et år til? Da kan det være lurt å få snakket litt om det som skjer mellom dere, for å forsøke å løse opp i noe.

Jeg vil derfor anbefale deg å be om en planlagt samtale med foreldrene dine der dere snakker om hvordan dere har det sammen. Be om samtalen i en "nøytral" situasjon en gang du ikke er irritert på noen av dem fra før.

Du kan blant annet si ifra at du strever med lydene som familien din lager, og med det at pappa skrur opp på så høyt volum når han ser filmer du ikke liker. Du bør også si ifra at du blir lei deg og provosert av at han sier rasistiske ting og at selv om det er for å tulle så liker du det faktisk ikke.

Videre, bør du si at du skjønner at noe av dette så klart handler om deg og dine behov, men at det likevel er skikkelig plagsomt. Fokuser på at målet ditt jo er noe fint - nemlig at du vil ha det hyggelig med dem og at du vil dere skal kunne prate mer sammen. Men slik det er nå er det vanskelig for deg å finne ro sammen med dem på grunn av alle lydene de lager og tingene de gjør.

Spør mamma og pappa om det finnes muligheter for dem å ta mer hensyn på. Da anklager du ikke noen i familien din, du sier du mest om at du har et behov. Det er noe som kan gjøre at de lettere vil forstå og forsøke å gjøre en innsats fremfor å bare kritisere eller kjefte på deg. Du kan gjerne skylde på pubertet, hormoner, og det at du er ungdom.

Samtidig er det jo ikke sikkert at de andre i familien din klarer å endre seg. Kroppslyder og ting man gjør eller sier, det er ofte uvaner, og for de fleste er det ikke lett å gjøre om på det. Men det med å skru opp lyden på filmer du ikke liker, og å si rasistiske ting for å provosere, det er lite hyggelig, og det mener jeg at din pappa bør kunne slutte med umiddelbart!

Kanskje det at du blir så irritert på foreldrene dine, er et tegn på at du ønsker å være litt mer i fred. Det er helt lov. Du kan bruke mer tid på andre ting, og være litt for deg selv. Du kan være mer ute med venner. Hvis du får mer avstand fra familien din så blir det kanskje litt lettere å være rundt dem når du først er hjemme.

Til slutt vil jeg si at en del av det å bli eldre er jo også å oppdage hvor forskjellig man kan være fra familien sin. Mennesker er jo ulike typer, selv om de er i samme familie. Kanskje mamma og pappa vil oppleves som mindre irriterende når du blir eldre, og kommer hjem på besøk. Jeg håper og tror det.

Under svaret mitt har jeg lagt ved noen artikler som har tips til hvordan du kan prate med foreldrene dine om det som skjer hjemme hos dere. Leser du dem så får du flere tips. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no