Pappa virker kald og sur, skulle ønske han var mer koselig. Jente 15

Hei!

Jeg skjønner at det er vondt for deg når stemningen mellom deg og pappa har blitt så dårlig. Du beskriver han som ganske avvisende, ved at han er kald og later som han er glad. Det er lett å gjennomskue folk som later som, for ekte glede er veldig tydelig når den først er der. Jeg tipper du vet hvordan det ser ut når pappa faktisk er glad? Det er jo f.eks forskjell på å smile med munnen og å smile med hele fjeset, og øynene. For mange barn/unge kan det være forvirrende og direkte skremmende når foreldre f.eks smiler eller sier noe hyggelig men så "tyter det" likevel ut at de er sure eller sinte på innsiden.

Samtidig tenker jeg at det du forteller om ikke er unormalt. Ungdomstiden kan være litt intens i mange familier og det er ganske vanlig å ha et dårligere forhold til foreldrene sine da. Foreldre forstår ikke alltid ungdommene sin. Mange ungdommer endrer både humør og oppførsel når de kommer i tenårene. De kan trekke seg mer vekk fra foreldre. Dette kan foreldre tolke som at ungdommen er mer frekk og lat, eller at de ikke bryr seg, og dermed bryr også foreldrene seg mindre og de blir lettere sinte på ungdommen sin. Kan det være sånn for pappa og deg, kanskje?

Eller kan det være at pappa har problemer på privaten som ikke handler om deg (som jobb, økonomi, eller parforhold) men som likevel går ut over deg, hjemme? Mange voksne tar seg veldig sammen når de er ute i verden, og så blir de heller sure og slitne og lite hyggelige når de er hjemme og endelig kan slappe av. Du kan jo tenke etter om det også kan være slike ting som preger pappaen din.

Men uansett om noe av dette er forklaringer på hvorfor pappa er så kald, når han hele tiden hisser seg opp og er sur mot deg, så er det jo ikke noe hyggelig.

Jeg får inntrykk av at du ønsker et bedre forhold til pappa, ved at du skriver at du skulle ønske han var mer koselig. Det du kan prøve da, er å snakke med han en gang dere har det rolig og han ikke virker å være sur eller kald fra før av. For det er gjerne da man får til de beste samtalene. Midt i en krangel, eller når man allerede er sur, er det vanskelig å tenke klart.

Tenk etter om det er noe du skulle ønske at pappa gjorde istedenfor det han gjør nå, som hadde gjort stemningen mellom dere bedre. Og så forsøker du å sette ord på det til han. For eksempel: kan han fokusere mer på det som er fint med deg og det du får til? Eller spørre deg hva du mener om ting og høre hva du svarer uten å si sin egen mening? Eller, invitert deg til å gjøre en koselig aktivitet sammen med han?

Du kan jo vurdere om du også kan ta initiativ til å finne på noe koselig sammen med pappa. Kanskje utenfor husets fire vegger? Om man gjør en aktivitet sammen får man gode erfaringer og man minnes på at man liker hverandre, tross alt. Det er vanskelig å være sur på hverandre etter at man har gjort noe koselig sammen.

Jeg tipper at pappa syns det er like leit som deg at forholdet deres er vanskelig nå. Kanskje ønsker han egentlig en endring han og. Men det kan være vanskelig å "bryte ut" hvis slik kommunikasjon har blitt en vane. Hvis du sier at du ønsker et bedre forhold til pappa og at du vil ha det koselig med han, så kan det jo hende han blir skikkelig glad.

Det at du skriver inn hit og det at du har reflektert over forholdet til pappa, får meg til å tenke at du faktisk ønsker å gjøre noe for å bedre forholdet. Husk på at dette er det du vil få til, når du evt snakker med han.

Jeg håper dette ga svarene du trengte. Sjekk også ut artiklene jeg har lagt under svaret mitt. De har flere tips. Skriv gjerne til oss igjen! Lykke til.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no