Jente 15. Lei av familien. Slutta å snakke med alle bortsett fra pappa.

Hei!

Det høres ut som at kommunikasjonen hjemme hos dere har låst seg. Du har nærmest slutta å snakke med alle i familien bortsett fra pappa, forteller du. Det er fint at du reagerer på dette fremfor å bare godta det, for det er jo meningen at man skal ha kontakt med de man bor sammen med.

Og du har også en del begrensende regler kan jeg lese. Det er jo heller ikke greit, ungdommer trenger å få være mye sammen med vennene sine. De reglene du skriver at du har, virker alt for strenge for en 15-åring.

Når det gjelder kommunikasjonen: Jeg vil si til deg at det er ganske vanlig at søsken har mindre med hverandre å gjøre i perioder, særlig når man er i ungdomsårene. Nå vet jeg ikke hvor gamle søsknene dine er? Men i puberteten har de fleste gjerne nok med sitt eget og kan miste interessen litt, for de andre i familien. Dette pleier heldigvis å gå seg til når man blir eldre, slik at kontakten kommer tilbake. Jeg håper du kan være litt tålmodig med søsknene dine, du kan jo kanskje spørre dem hva de tenker om kommunikasjonen hjemme. Har de også strenge regler? Jeg tipper de blir glade for at du spør og at du bryr deg, uansett om de svarer. Kanskje kan dere få til en prat rundt dette. Dere vet jo alle hvordan det er å ha de samme foreldrene, det kan være litt "samlende" på et vis.

Hvis du i alle fall klarer å være vennlig mot søsknene dine når du ser dem så vil det kanskje være lettere for dem å være vennlige tilbake også. Bare det at du smiler til dem om de går forbi kan gjøre en forskjell!

I tillegg forteller du at mamma er streng og at dere heller ikke snakker. Det er jo ikke greit at det er totalt avstand. Det er vanlig å like foreldrene sine mindre i ungdomstiden og å trekke seg vekk fra dem. Men noe kontakt bør man jo ha. Det er i hovedsak foreldrene som har ansvar for at kommunikasjonen i en familie er grei, så jeg tenker at mamma bør ta tak her.

Hva sier pappa til situasjonen? Kan du fortelle han hvordan du opplever dette, og at det er vanskelig med mamma? Jeg får inntrykk av at det er lettere for deg å snakke med han. Kanskje det kan hjelpe at pappa sier ifra til mamma for deg, at du syns det er vanskelig å snakke med henne og at du savner kontakt og hyggelig stemning.

Du kan også diskutere med pappa om at reglene du har nå er for strenge. Fortell at du har behov for en endring på reglene når det gjelder venner. Si til faren din at du tenker på deg selv som en ansvarlig jente som kommer til å følge de nye reglene dere eventuelt lager. Spør faren din hvordan det var for han da han var ung. Hadde han lignende utfordringer med sine foreldre? Hvordan løste de det? Hvis dere snakker litt om dette kommer han på hvordan det var å være ungdom og kanskje vil han forstå deg litt bedre da, og lette litt på reglene.

Dersom foreldrene dine trenger litt råd og veiledning kan du vise pappa denne fine nettsiden: foreldrehverdag. Den har masse bra info om grenser, regler og hvordan snakke med ungdommen sin.

Et siste tips er at du tar initiativ til at familien drar på en aktivitet dere alle liker. Gjerne utenfor husets fire vegger. Da får dere gode opplevelser sammen og det blir nok litt lettere å prate sammen etterpå, for da har dere delt en fin erfaring og dere kommer nok på at dere liker hverandre, innerst inne.

Du finner i tillegg mange fine tips i denne linken, til hvordan du kan snakke med foreldre når kommunikasjonen har låst seg. Jeg håper dette var til hjelp og at ting hjemme blir bedre snart! Sjekk ut artiklene under, de har mange gode innspill de og.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no