Jeg har strenge foreldre og tidlig innetid. Jente 16 år

Hei!

Jeg forstår godt at du er lei av å ha så strenge regler. Du er 16 år gammel, og jeg vil tippe at livet utenfor hjemmet, og venner, blir bare viktigere og viktigere for deg. Det er vondt å sitte hjemme og se alle andre ha det gøy uten å få lov til å være med. Det er tidlig å ha innetid kl 9, når du er 16 år gammel. Det er også strengt at de ikke lar deg få lov til å overnatte borte. Så lenge du er pliktoppfyllende, fikser skolen, og overholder de reglene som er ellers (f.eks ikke drikker), så bør du få være mer ute med venner enn det du forteller at du får nå. Jeg syns foreldrene dine høres mer kontrollerende og strenge ut enn det som er OK.

Det kan så klart være vanskelig for foreldre å se barnet sitt vokse opp og "forsvinne" mer og mer ut fra familien og orientere seg mer mot venner. Det kan gjøre foreldre ekstra bekymra og kanskje også litt lei seg for at de nå er mindre viktige i barnet sitt liv. Selv om det er det som er naturlig, for du skal jo etter hvert løsrive deg og starte ditt eget liv! Og jo mer bekymra foreldre kan føle seg, jo strengere blir de. Jeg syns det høres litt sånn ut med moren din når hun snakker nedsettende om vennene dine. Det virker som hun vil beskytte deg og tenker at det er hun som vet best hva du trenger. Men sånn er det jo ikke. Det er du som vet best hva du trenger.  

Men det som i alle fall er sikkert, er at hvis man bare har strenge regler uten at man klarer å snakke greit med ungdommen sin, så oppnår man ingenting som forelder. Da blir avstanden til ungdommen bare større, og ungdommen kan føle på "resentment", slik du skriver at du nå gjør. 

• Jeg vil foreslå for deg at du forsøker å snakke med foreldrene dine (eller den av dem som du har det beste forholdet til nå) om reglene du har hjemme om dagen. Finn et tidspunkt der dere pleier å ha det rolig og greit sammen og det er god tid. Si at du vil snakke litt først, uten at de avbryter deg. 
• I samtalen er det viktig at du klarer å være rolig. Forsøk å fokusere på hva du vil fremfor hva du ikke vil. Fokuser på å si noe om hvorfor det er viktig for deg at reglene for innetid/overnatting skal være annerledes og hvorfor du vil være lenger ute. Det at du går glipp av mye sosialt og faller utenfor, er viktige argumenter for lenger utetid og overnatting. Jo mer du sier om DEG fremfor å klage på at de er strenge, jo større sjanse er det for at de vil lytte og kanskje bli med på å endre noen regler. 
• Du kan spørre hva som skal til for å få være lenger ute. De bør kunne gi deg noen klare svar på det. Vær forberedt på å både gi og ta, og å lytte godt til det foreldrene dine sier også. Det er f.eks fint om du sier at du forstår at de bare vil ditt beste. 
• Foreslå for foreldrene dine at de kan snakke med foreldrene til vennene dine om hvordan de tenker. Hvis de voksne vet litt hva andre på samme alder som barnet sitt får lov til er det lettere å endre litt på reglene. Er det noen av vennene dine som mamma ikke syns er "fake"? Kanskje hun kan snakke med foreldrene deres, som en start?
• Videre, kan du spørre foreldrene dine litt om hvordan de hadde det da de var på din alder. Hadde de det like strengt, og hvordan syns de det var? Ved å tenke tilbake til sin egen ungdomstid så kan det hende de lever seg litt bedre inn i hvordan det er å være deg nå. Og da kan de komme på at de bør endre litt på ting.

Og til slutt vil jeg si, at uansett om familien din er fra Afrika og har en annen kultur/annerledes tankemåte enn f.eks foreldre til vennene dine, så bør de gradvis gi deg mer frihet nå som du er 16 år. Det er du som skal leve livet ditt og ta valg for deg selv. Hvis de fortsetter å være så strenge som det du forteller her så kan jeg anbefale deg å snakke med Røde kors telefonen. De jobber med negativ kontroll. Les artikkelen og se om du kjenner igjen noe?

Jeg håper dette var til hjelp. Under svaret mitt har jeg lagt ved noen artikler som handler om det å ha strenge regler og hva man kan gjøre. Les dem gjerne før du snakker med foreldrene dine. Jeg håper de vil høre på deg.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no