Føler mamma og pappa er strenge - hvordan snakke med dem om dette

Hei og takk for spørsmålet ditt!
Det du spør om her er et tema som mange tenåringer nok kan kjenne seg igjen i. I Norge så finnes det mange slags ulike familier, og det er ulikt hvordan foreldre setter grenser for barna sine. Uavhengig av hvordan foreldre håndterer dette, så handler så og si alle foreldre i god tro - om et ønske om å gi barna sine en trygg og god oppvekst. Det er jeg overbevist om at gjelder dine foreldre også, at de har tro og håp om at deres valg vil gi deg en ramme for et trygt og solid liv.

Så kan jeg samtidig sette meg inn i dine sko, hvor du kjenner på at mange av dine venner får lov til aktiviteter og ting som du ikke har mulighet til. Du føler på at mange får være ute senere på kveldene, og at de har større frihet enn det du har. Du føler at mamma og pappa ikke helt stoler på deg og har tillit til dine valg mtp alkohol osv. Jeg vet jo ikke hva mamma og pappa tenker, men jeg vil likevel prøve å utforske noe av det de kanskje kjenner på. Når foreldre setter grenser for barna mtp utetid osv så er det ikke nødvendigvis slik at de ikke tillit til barna sine. De har heller ofte en slags naturlig forventning om at ikke alle rundt barnet sitt er så snille. Altså at deres barn kan bli utsatt for noe, uten at du nødvendigvis selv har oppsøkt det. Jeg vet ikke om det er slik for dine foreldre, men det er en forklaring som i hvert fall mange tenåringer kan føle at det gjør det litt lettere å forholde seg til regler og grenser som du selv opplever er i overkant strenge. Det handler ikke nødvendigvis "om meg", men heller at mamma og pappa har en større forståelse/frykt for farer som kan komme min vei, og derfor forsøker å skåne meg fra dette. Kanskje kan det oppleves som en liten trøst?

Videre vil jeg likevel forsøke å snakke litt med mamma og pappa om dette. Du sier noe om at de kommer fra en annen kulturell bakgrunn gjennom og ikke være født i Norge. Da er det naturlig at de har med seg noen andre holdninger til hvordan de best kan ivareta deg som barn - for at du skal få et godt liv. Samtidig så har du en annen erfaring, gjennom å vokse opp her og i enda større grad kanskje være en del av den mer tradisjonelle norske kulturen. Derfor vil jeg anbefale deg å sette deg ned å snakke litt med mamma og pappa om det du skrev her. Sett ord på at du både kan forstå hvorfor de har disse reglene. At det blant annet handler om at de ønsker deg godt og ønsker å beskytte deg. Samtidig som at du kanskje ønsker å komme i en posisjon hvor de får litt større forståelse for hva du kjenner på. At du kan få sagt litt om hvordan du kan føle deg utenfor fellesskapet med venner når de gjør en del som du ikke får blitt en del av. Kanskje du kan "forhandle litt" med dem over om det er mulig å finne noe et sted mellom det du egentlig ønsker og slik det er nå? Og hvis mamma og pappa ikke ønsker å endre nå, så ikke gi opp håpet. Jo eldre du blir, jo mer naturlig vil det nok være for dem å øke friheten din også. Hvis du tenker bakover, så har du sikkert mer frihet nå enn da du var 12-13 år? Selv om det er naturlig og forståelig at du vil ha mer :)
Håper dette svaret var til hjelp! Masse lykke til.

Hilsen psykolog ved et familievernkontor