Mamma er streng, hun sier hun "ser" jeg kommer til å bli som henne.

Hei!

Du beskriver en kommunikasjon mellom deg og moren din som ikke virker særlig hyggelig. Hun sier ting til deg som jeg skjønner godt at sårer deg (f.eks at hun "gleder seg til hun slipper å ha ansvar for deg når du blir 18 år"). Jeg syns hun virker å være ganske så streng. Jeg forstår at du reagerer!

Du forteller videre at moren din bruker sine egne erfaringer som "guide" når hun skal oppdra deg. Jeg er helt enig i at dette er urettferdig, for du er din helt egen person med dine egne tanker og meninger. Selv om du kanskje kan ligne på moren din på noen områder så er du bare deg selv. Det er umulig, selv for foreldre, å "se" hvordan en ungdom kommer til å bli. Det er ikke riktig av moren din å lage regler for deg som er tilpasset det du kanskje kan finne på å gjøre. Hvis du har vist henne at du er til å stole på nå, så fortjener du mer tillit fra moren din enn du virker å få.

Jeg kan så klart forstå at hun ikke likte at du kjørte sparkesykkel uten hjelm. Men så lenge dere får snakket om denne ene hendelsen og du viser henne at du forstod at det ikke var lurt, så kan dere sette en strek for det, tenker jeg. Du kan fortelle henne at du har tenkt å bruke hjelm neste gang, og så må du faktisk gjøre det! Da viser du at du har lært noe av hele situasjonen og at ting har endret seg til det bedre. Og det er jo det som er hovedpoenget. Det er ikke snakk om at ungdommer aldri skal gjøre dumme ting. Det som er viktig er hvordan man sammen håndterer det og finner en lur vei videre.

Jeg vil i tillegg anbefale deg å ta en generell prat med moren din om kommunikasjonen mellom dere og de reglene du har, en gang det er rolig og dere ikke krangler fra før av. For da er det større sjans for at dere klarer å høre på hverandre. Kom med konkrete forslag til hva slags endringer du ønsker, f.eks å få dra på overnatting hos venner bare for gøy, eller å være ute lenger enn til klokken 21 noen ganger. Fokuser på hvorfor det er viktig for deg å få ha mer frihet og mer tillit fra mamma.

Du har også lov å si ifra at du blir såra når hun sier at hun gleder seg til å slippe å ta ansvar for deg. Du kan understreke for henne at du syns det er urettferdig at hun sammenligner deg med seg selv da hun var ung, og at du er helt din egen person. Jo mer du sier om hva du syns selv uten å kritisere mamma, jo større sjanse er det for at hun hører på deg uten å bli mer streng. 

Dersom moren din trenger litt tips til hvordan dere kan snakke videre sammen så kan hun sjekke ut denne fine nettsiden: foreldrehverdag. Her kan foreldre få mange gode tips til hvordan de kan hjelpe/oppdra barna når det blir uenighet om hva man skal få lov til. 

Hvis det ikke funker å snakke med mamma så kan du kanskje be pappa ta en prat med henne? Selv om de er skilt så går det an at de diskuterer noen felles regler for deg, særlig om det som skjer i hverdagen din. Det kan gjelde innetider og det å få lov til å overnatte hos venner. Hvis mamma og pappa har et ok forhold så er det noen ganger bedre at de voksne tar en prat om regler seg i mellom, og så involverer de deg etter hvert som de blir enige om noe.

Og hvis dette skulle gå riktig så bra og mamma faktisk lar deg få lov til litt mer og viser tillit så sørg for at du holder avtaler og er til å stole på i tiden fremover. Da tenker jeg dette vil løse seg bra! Jeg håper dette ga deg noen tips og innspill. Håper det blir bedre hjemme snart!

Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no