Pappa har fått ny kjæreste, føler det går veldig fort

Hei og takk for spørsmålet ditt. Her spør du om noe som jeg tror mange barn og ungdommer kjenner seg igjen i. Nemlig at en forelder veldig fort finner seg en ny kjæreste etter bruddet mellom mamma og pappa. I ditt tilfelle så skriver du at pappa har fått seg ny kjæreste. Jeg har full forståelse for at du kunne tenkt deg at det gikk lenger tid før han fikk ny kjæreste. Det er mange følelser i sving når foreldre treffer noen ny, og ekstra mange når det bare er noen måneder siden dine foreldre gjorde det slutt.

Jeg tenker at det er veldig fint at du har snakket litt med både mamma og pappa om hvordan dette er litt vondt for deg. Det er fint at de begge vet at dette er noe du kjenner på, samtidig som det er fint at de ikke presser deg til å snakke. At du vet at du har muligheten, men at du også kan få velge selv. Du skriver jo at du syntes det er godt å være litt alene. Det er det mange barn som forteller. For mange barn så hjelper det når det går litt tid, man får ting litt mer på avstand, og får også tenkt litt mer om hva som er viktig fremover. For eksempel om hvordan man ønsker/eller ikke ønsker kontakt med ny kjæreste. Etterhvert så blir de fleste litt nysgjerrig på den nye kjæresten. At det kan være hyggelig å bli litt kjent. Men at samtidig (i ditt tilfelle) at du kanskje trenger å bruke tid og at det ikke skal gå for fort å treffe pappa sin nye kjæreste.

Og jeg kan kanskje tenke at du med tiden kan oppleve det fint å snakke med pappa om hvordan dine grenser er. Da er det bra at pappa vet om at dette er noe du føler på, og at han har fortalt deg at han kan snakke med deg når du ønsker. Jeg skjønner godt at du ikke er klar for det nå, men jeg tror kanskje du etter hvert kan få lyst til å snakke mer med han. Og at det samme gjelder med mamma.

Du skriver også at pappa har kjent sin nye kjæreste i mange år. Jeg har veldig respekt for at du syntes dette er vondt, da det gjør at du tenker på hvordan hans kjærlighet har vært for mamma de siste årene. Ofte er det slik at oss voksne treffer nye kjærester i det miljøet vi allerede er i. Det betyr ikke at vi har vært noe mindre glad i mamma(eller pappa for andre barn) av den grunn, men heller at det kanskje er naturlig at man også kan bli glad i noen man omgås mye med.

Jeg håper at du finner en god balanse fremover i hvordan du skal få lov til å ha tid alene og sørge over det du syntes er trist. Det er naturlig og mange barn trenger dette. Men samtidig med tiden kanskje nærme deg mamma og pappa ved at det kan være fint å snakke med dem og støtte seg litt på dem over dette som du syntes er vanskelig og trist. Det er deres jobb som foreldre å hjelpe og støtte deg i følelser som du opplever vonde. Men samtidig at det er naturlig at du trenger tid for deg selv.
Håper dette svaret var til hjelp. Ønsker deg masse lykke til.

Hilsen psykolog ved et familievernkontor