Vil at pappa skal godta at mamma har fått ny kjæreste

Hei du.

Jeg skjønner at det er vanskelig for deg når de voksne i familien ikke kan klare å være rundt hverandre, både "gamle og nye" kjærester sammen. Jeg vil tro at du føler du står midt i mellom, som en megler, som skal prøve å få alle til å være venner. Det kan bli veldig slitsomt - særlig når du er barnet her og de voksne egentlig er de som skal ta vare på deg og dine følelser.

Samtidig er det nok mange som har det som pappaen din. Det er vanlig å ikke like ekspartnerens nye kjæreste. Det kan rett og slett bli for sårt å se en man har hatt så nære, bli like nær en annen. Det kan gjøre at man føler seg mindreverdig eller en som ikke var bra nok, og de følelsene kan komme uavhengig av om man fortsatt er forelska i hverandre. Sånn er vi mennesker laget, vi knytter bånd. Og når båndene brytes blir vi såra. Noen blir også sjalu og bitre.

Du kan tenke på det som at det er for vondt for pappa å se mamma med en ny mann og at han beskytter seg selv ved å holde seg unna dem. Denne strategien funker nok der og d, men over tid blir det nok aldri noe bedre for han hvis han ikke tar tak i dette.

Du spør hva du skal gjøre. Jeg tenker at det er lite du kan gjøre for å få pappa til å komme over det at mamma har ny kjæreste. Denne prosessen må ha ordne opp i for seg selv og da må han ta de vanskelige følelsene sine på alvor og jobbe med dem. Jeg ville virkelig anbefalt han å gjøre det, for det er viktig å akseptere situasjonen for å komme videre.

Men det du kan gjøre, er å minne pappa på at du blir påvirka av å se hvor ukomfortabel han er. Du kan si at det er viktig for deg at han og mammas nye kjæreste i det minste kan klare å være i samme rom, det vil få deg til å slappe bedre av. Forsøk å tenke etter om det også er andre grunner til hvorfor det er viktig for deg at han skal akseptere mammas nye kjæreste og si dem også til pappa. Fokuser på det du tenker kan løse problemet, f.eks at pappa blir med og sier hei, eller at dere kan klare å ha det greit sammen på din bursdag o.l.

Det var modig og fint av deg å sende pappa en melding. Da var du ærlig på hva du tenkte og du viste at du er villig til å snakke om vanskelige ting. Jeg håper det ble en mulighet for dere til å ta en ordentlig prat. Det er alltid lurt å tørre å prate om såre ting fremfor å late som at alt er greit når det ikke er det.

Hvis du sjekker ut denne artikkelen så får du flere gode tips til hvordan du kan ta en samtale med pappaen din på en rolig måte, med størst sjanse for å bli forstått.

Hvis det ikke funker å snakke med pappa så kan du evt snakke med mamma og be henne prate med pappa for deg? Det er jo egentlig de voksnes ansvar, dette, så da tenker jeg det er innafor å be mamma om litt hjelp. Du kan også tenke etter om det er andre voksne i familien som du kjenner godt som kunne snakket med pappa for deg/sammen med deg.

Jeg håper dette var til hjelp. Lykke til.

Vennlig hilsen familieterapeuten, ung.no