Pappa har glemt meg litt etter at foreldrene mine skilte seg.

Hei!

Det går fint at du skrev inn til oss selv om du er 12 år :)

Det høres ut som du har hatt det skikkelig vanskelig siden foreldrene dine skilte seg, det er ikke rart at du reagerer. En skilsmisse forandrer jo mye i en familie og kan gjøre mange barn utrygge og ensomme. I tillegg har pappa glemt mange av avtalene dere har hatt.

Det du beskriver med bursdagen din, det er vondt å lese. Det er ikke rart at du gråt. De fleste barn, og også voksne, ville blitt skikkelig lei seg hvis en forelder glemte bursdagen deres. Det samme gjelder jo med kinoavtalen og med julegaver. Det handler om å føle seg viktig og husket. Og akkurat nå høres det ut som du ikke føler deg så viktig for pappa, det er forståelig at det er vondt. Du fortjener å bli husket og du fortjener oppmerksomhet fra begge foreldrene dine fortsatt.

Det er fint at mamma vet om at du skrev hit. Da kan dere se på svaret mitt sammen, og hun kan være en støtte for deg videre. Mamma vet ikke lenger hva hun skal gjøre, skriver du. Betyr det at mamma har forsøkt å si ifra til pappa? Hvis det ikke har fungert så godt, så vil jeg anbefale deg å si ifra selv. Det kan gjøre sterkere inntrykk på han. Tror du at du kan klare det? Du trenger ikke gjøre det perfekt, men det er viktig at han vet litt mer om hvordan hele denne situasjonen oppleves for deg.

Jeg tror nemlig ikke at pappa helt skjønner hvordan du har det. Det kan tenkes at han ikke skjønner, fordi har er inne i sin egen lille "boble". Forelska kanskje, med ny kjæreste og med fokus på etablere et nytt hverdagsliv etter skilsmissen. I en sånn situasjon er det typisk at den voksne glemmer eller ikke klarer å ha fokus på barna sine. Så pappa må "vekkes" opp litt.

Hvis du finner en anledning neste gang du er hos han (f.eks når dere går tur, når du skal legge deg, eller når dere kjører bil), så kan si noe slikt: "Pappa, jeg savner at vi to er sammen. Jeg blir lei meg når vi lager planer som ikke blir noe av. Det gjorde veldig vondt da du glemte bursdagen min."

Hvis du ikke vil si dette så kan du istedenfor skrive det ned i en melding til han, eller i et lite brev. Noen foreldre skjønner bedre om de får lese det istedenfor å bare høre det inni en samtale.

Hvis pappa fortsatt ikke forstår eller noe endrer seg, så kan du forsøke å si ifra til noen av de andre i familien hans. Du hadde mange søskenbarn forteller du, som du liker. Kan du snakke med noen av dem og/eller med noen av foreldrene deres? Altså, dine tanter og onkler? Hvis det er noen fra den familien som du er trygg på og som kjenner pappa litt, kan det være en vei inn til å få han til å forstå. Det er helt lov å be om hjelp til å si ifra. Og det er viktig.

Kan du i tillegg lese denne teksten som vi har laget på ung. Om hvordan man kan snakke med foreldre som ikke alltid forstår. Og denne, om det å ha foreldre med ny kjæreste. Her vil du finne flere gode tips.

Jeg håper noe av dette kan brukes, og at du får pappa til å våkne litt opp og skjønne at han må se deg bedre rett og slett. Du fortjener mer oppmerksomhet og støtte fra han!

Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no